GreenCap Solutions AS

Tenkte å skrive litt om GreenCap Solutions AS (GCS), for å se om det fanger noe interesse her. Har gått inn med en lillefinger selv, og avventer ytterligere inngang til flere bekreftelser foreligger. Ser gjerne noen kritiske kommentarer eller spørsmål komme her, for jeg liker ikke å tape penger.

Litt usikker på hvor GCS hører hjemme, men sorterer i første omgang under mat, da det først og fremst er drivhus-teknologi som driver selskapet.

Det er drivhus-teknologien som i første omgang skal bygges.

Teknologien er to-delt:

  1. Klimakontroll i lukkede eller semi-lukket miljø
  2. Karbonfangst fra luft

Kombinert kan disse to teknologiene gi store fordeler i drivhus:

  • 50 % redusert energibruk
  • 70 % redusert vanningsbehov
  • 40 % økt vekst
  • 100 % av CO2 hentes fra luft på utsiden

Drivhus tilføres i dag store mengder CO2 for å fremme plantenes vekst og avling.
GCS-teknologien går ut på å kontrollere drivhus-klima, slik at disse kan drifte i lukket system, samt fange CO2 på utsiden for å tilføre drivhuset. På den måten vil fuktighet, tempratur og CO2-nivå nøye tilpasses vekstenes behov.

NIBIO har på oppdrag fra GCS AS laget en rapport som lagt på vei bekrefter teknologien. Dette er nok ikke å betrakte som en uavhengig rapport, så må holde godt på hatten når man leser det som står der.

Sammendraget oversatt:
image

image

Hjemmeside: https://greencap-solutions.com/

Selskapet er ikke notert noen plass, men Clarkson fungerer som market-maker. Skal se om jeg får lagt inn en e-postadresse hvor det kan meldes på mailingliste for handel.
Det Siktes mot å gå på børs mot slutten av Q1/tidlig Q2 i 2022.

Emisjon i februar hentet 125 mill. Har 15 750 000 aksjer i dag
Siste handler er utført på 34, hvilket gir en mcap på MNOK 535,5
Emi-kurs var 33,33

Edit:
Fra siste aksjonærbrev står følgende om cashpisisjon og finans:
Screenshot_20210706_224540_com.chrome.beta

1 Like

Teknisk ukeblad hadde en artikkel i januar 2020 om selskapet:

Rapporten som kom nå i juli viser resultatet av testperioden som vises til i artikkelen.

Forskning.no har også en artikkel fra 2019 hvor forsker Michel Verheul er intervjuet. Det er han som har laget rapporten som kom nå.

Om noen vil sette seg på liste for å få mail med handel, ask/bid i denne, så kan interesserte sende e-post til:
[email protected]

1 Like

Teknologien til GCS kan oppsummeres i denne:

  1. Klimakontroll i lukkede eller semi-lukket miljø
  2. Karbonfangst fra luft

Nede til høyre er 2.
GCS sin DAC sammenlignet med annen karbonfangst:

I februar listet de opp 6 pågående prosjekter:

I siste nyhetsbrev, som man kan få ved å melde seg på hjemmesiden, opplyses det om at Mowreq-prosjektet flyttes til Riyadh, og er under vurdering om det skal fortsette:
image

  1. ordre på Munters er ventet i månedsskifte juli/aug:
    image

I tillegg er det innledende samtaler om prosjekt på Island:
image

Estimater på cashflow fra februar-presentasjon:

1 Like

Takk for deling @H5ekkis. Du etterspurte kritiske spørsmål, så her kommer et. Hvor mye energi krever dette systemet (per tonn Co2 f.eks.)? Ser ikke at de nevner dette noen steder. Som for andre DAC-systemer er vel dette den største bøygen for lønnsomhet.

Det korte svaret:

Det lengre svaret er at hele løsningen må ses i sammenheng. Følgende er et eksempel på effekten av gcs totale løsning implementert i drivhus med 10 000 kvm produksjonsareal.

1 Like

Takk for deling ja @H5ekkis , du finner mye interessant! Har ingen kritiske spørsmål enda, men hang meg litt opp i slagord “a brighter future”, hadde vel passet bedre på CrayoNano :wink:

1 Like

Vanskelig å si om all energikost er inkl i value prop ettersom de skriver heating/cooling i parantes. Hva med vifter osv for å drive luft gjennom systemet. Betydelige mengder som skal til for å oppnå Co2-konsentrasjoner av betydning.

Forstår det slik at det i dag kreves 1-1,5 kWh for produksjon av 1 kg co2. De har håp om å få det med mot 0,5 kWh.

Jeg er for lite kjent med co2-fangst, og kostnader ved andre metoder, så her må jeg nok leses opp.

For produksjon av 1 kWh (ikke “grønn” - hva nå det er) energi, produseres det ca 300 gram co2 (eksos), så det er iallefall netto co2-positivt.

Screenshot_20210710_230956_com.chrome.beta
Kilde: nve

Interessant artikkel om karbonfangst, transport og lagring:

Ikke direkte relatert til GCS, men belyser utfordringene ved karbonfangst.
For GCS sitt tilfelle er transport og lagringskostnadene ikke relevant.

Transport og lagring utgjør kr 230 av de kr 830

Delvis enig @H5ekkis, men jeg er usikker på om gcs sitt ecs kan bære caset alene. De bør kunne overføre teknologien til andre arenaer og da kommer fort dette med transport og lagring inn i bildet. Utover den energieffektive metoden for å desorbere Co2 fra luft (med zeolitt) er ikke systemet veldig unikt. Mange har forsøkt, og forsøker nye metoder for DAC, så umiddelbart er jeg (som du kanskje skjønner) ikke overbevist.

Jeg er heller ikke overbevist, så derfor ikke inne med en “hel post”. Kun tatt en startposisjon mens jeg leser meg opp litt og venter på at tiden skal gå.

Kult at vi får litt diskusjon rundt dette selskapet. Jeg har investert selv og gleder meg til børsnotering i 2022. Spennende med et selskap som skal drive med ‘anvendbar karbonfangst’

Hva er det som skiller GCS AS fra andre karbonfangst-selskaper?

Slik jeg ser det, så er ikke GCS sitt hovedvirke å fange co2. De andre bygger sin virksomhet rundt fangst, transport og lagring av gassen. GCS fanger og bruker gassen.

GCS sitt produkt handler først og fremst om effektiv drift av drivhus. Her kjøpes vanligvis co2 og brukes for å stimulere vekst, og er ikke et problem man vil bli kvitt.

Med de, etter eget utsagn, driftsfordelene GCS kan tilby drivhus kan jeg se for meg at komboen ecs og DAC kan bære caset alene. Det blir spennende å høre fra de ulike prosjektene og hvordan dette påvirker både drift og økonomi.

For bruk av fanget CO2 i drivhus er visstnok zeolitt bedre enn andre kjente metoder som f.eks. benytter aminforbindelser (som kan danne giftige stoffer ved regenerering). Andre har foreslått bruk av zeolitt for CO2-fangst, men disse (i motsetning til GCS) nevner ikke avfukting av luften før den entrer selve adsorbsjonskammeret. Ved høye CO2-konsentrasjoner spiller ikke luftfuktighet så stor rolle, men ved lave konsentrasjoner (som i normal atmosfære) vil fuktigheten i luften danne en slags hinne på zeolitten som reduserer dens kapasitet for å ta opp CO2. Dette er nok et av hovedpunktene som skiller GCS fra andre. Men igjen, dette krever energi, så det kommer ned til om man klarer å gjøre det effektivt nok.

“Landbruksdepartementet” i Ontario har utgitt en veiledning om bruk av co2 i drivhus. Synes den gir et godt bilde av hvordan dette løses tradisjonelt, og relevansen til GCS. Her får man et innblikk i hvilke nivåer av co2 man bør ha, og hva som kreves av utstyr og kostnader knyttet til dette.

http://www.omafra.gov.on.ca/english/crops/facts/00-077.htm

Kunne vært interessant å sette opp regnestykke som sammenstiller GCS-løsningen mot bruk av co2-tank/parafin/propan/naturgass i norske /europeiske/arabiske forhold.

Det kommer greit fram at den tradisjonelle måten å tilføre co2 på har en del risikofaktorer man slipper med GCS.

Jeg klarer ikke å se hvilke risikofaktorer GCS tilfører et drivhus, så trenger litt hjelp til å være kritisk her.

Forutsetningen er at teknologien blir verifisert i pilotene som er i gang nå. Ser derfor bort fra teknologisk risiko som kikk3 påpeker.

Risikofaktorer jeg kommer på:

  • implikasjoner ved driftsstans
  • kostnad ved investeringer
  • kostnad ved drift
  • kostnad ved vedlikehold
  • Sårbarhet ift leverandører (zeolitt/teknisk anlegg/annet)
  • konkurrerende teknologi
  • sikkerhet ved patentene
1 Like

Jeg tror også pilotene blir sentrale her. Gartnere er vel ikke de som opererer med de feteste marginene, så capex må kunne argumenteres for i salgssammenheng.

Du nevner noen risikoer, deriblant patentsikkerhet. Jeg leser alltid patenter når jeg vurderer selskaper, og GCS faller i min bok i kategorien medium til svak. Fra hva jeg kan finne har de én søknad, og denne er foreløpig ikke godkjent i så mange land. Søknaden er, etter min mening, også alt for åpen da den gir bort veldig mange sentrale punkter knyttet til teknologien Espacenet - Bibliographic data

2 Likes