Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

PCI Biotech - Småprat 2019 (PCIB)

Hva kan skje etter publisering av fimaVACC 12.12.2019?

Ved dataslipp og tallfesting over forretningsområdet fimaVACC som kan være spektakulært så kan i realiteten ALT skje.
For oss som lever livet på diverse aksjeforum så tenker en kanskje at der ikke er så stor nyhetsverdi men det fortoner seg kanskje helt anderledes og med stor nyhetsverdi for de som ikke følger selskapet intenst.

Analytikere , fond , mm kan jo ikke overse selskapet i det uendelige.

En kommer kanskje til den konklusjon at nok en milepæl er innfridd etter 12. desember.
Kanskje ikke på dagen men ihvertfall de kommene ukene.

Skjelden vare å se forskere og aksjonærer så “gira” , så mulighetene er der for at dette kan bli noe stort.

Lykke til

4 Likes

Ja du treffer nok bedre med educated guess. Uttalelsene er nesten så nærme man kan komme uten å si det rett ut. Egentlig litt rart at de hinter på denne måten. Det viser ganske god confidence og tro på at det kan fungere med insulin, eller de tror vel ikke noe lengre, nå vet de.

7 Likes

1 Like

du må huske at vi iløpet av denne perioden sannynligvis i fjor har funnet den mest optimale måte å levere mRNA på med PCI, derav det nye oppgraderte patentet.
International Filing Date: 24.01.2019

PW har vel oxo nevnt at man gjorde ett “gjennombrudd” i sommer med AZ…

5 Likes

Det er ikke lenger snakk om vi tar en Opticom,men når ? Når den store bølingen verden rundt oppdager potensiale i Pcib kommer flodbølgen.Lås aksjene vi tar snart måneferden.

5 Likes

Lite vidare kommentarer angående fimaNac och diabetes.

Eguchi and Kodama [28] defined transdifferentiation as an irreversible switch of one type of differentiated cell to another. This definition requires that both the starting and ending material, in this case, the beginning cell type and the end-product—an insulin-secreting β-cell—be clearly defined and characterized. For the sake of this review, we will use the word transdifferentiation to refer to the conversion of cells from one distinct lineage commitment into one that correctly synthesizes insulin mRNA, processes these transcripts into functioning protein, and properly regulates the secretion of insulin in response to nutrients and other stimuli. This reprogramming process requires, among other things, a substantial reprogramming of gene-expression programs. Accordingly, transdifferentiation of cells into β-like cells requires activation of genes normally restricted to β-cells, such as those involved in insulin synthesis, maturation, and secretion, and suppression of genes that are normally absent in β-cells.

Genom att tillföra mRNA med koden för att producera insulin och samtidigt tillföra ett annat mRNA för att stänga av gener som kodar för proteiner som beta-cellerna vanligtvis inte uttrycker tror man att det är möjligt att få andra typer av celler att bli insulinproducernade “beta-celler”.

Vidare diskuterar man vilken typ av celler som skulle passa bäst för att omprogramera. Kan inte tänka mig något “enklare” än att använda sig av alfa-cellerna som kommer från samma groddblad (kroppens celler kommer från 3 olika lager när vi är embryon) och därmed liknar varandra.

MEN FRAMFÖR ALLT OCH DET VIKTIGASTE ENLIGT MIG: alfa-cellerna ligger redan i de langerhnska öarna, (tillsammans med beta celler bland annat),vilket gör att de ligger i små nystan/körtlar kopplade till utförsgångar via villket insulinet vanligtvis utsöndras till blodet.
Känns som en perfect fit!!!

Går det att komma åt med ljus vid bukspottskörteln, ja det gör det. :smiley:

Alfa-cellerna är redan programerade att reagera på blodsockernivån(glukagon). Att ha celler som är vana att reagera på sockernivåer/fettnivåer visade sig ha en positiv effekt i musförsök där man fick cellerna i mag tarmkanalen (som vanligtvis reagerar och utsöndrar sina proteiner och enzymer efter födintag) och fick dem att utsöndra insulin genom att tillsätta/utsätta cellerna för insulinutryckande transkriptionsfaktorer.

Återkommer när jag läst vidare i artikeln.

Dette bliiiir bra :smiley::smiley:

27 Likes

Hvorledes virker dette med avtaler og lisensiering?

Kan PCIB kjøre paralelle løp med flere intressenter eller fåregår det hele i serie?
Kan PCIB samtidig inngå avtaler med AZ + Biontech i tid innen NAc eller bør AZ ferdigstilles før neste selskap gjør sine avtaler?

Har PW neste selskap klart for avtale innen NAc allerede og er dette grunnen til den “tøffe” holdningen overfor AZ?

1 Like

De kan gjøre det hvordan de vil.

De kan arbeide (og arbeider nok) med de parallellt, men det vil jo være mest hensiktsmessig å få en avklaring med AZ før man gjør andre avtaler, i og med det er det største og viktigste samarbeidet. Eller sette de opp i mot BioNTech eksempelvis.

Det kan jo hende de vil ha hele butikken, hele FimaNac, eller eksklusivitet innenfor noen indikasjoner. Da er det greit å få klargjort dette med AZ først.

Det tviler jeg på. Jeg tenker at det er resultatene man kan vise til i samarbeidet med AZ som tillater den “tøffe” holdningen ovenfor AZ. PW har FimaNac, som AZ trenger og ønsker.

6 Likes

Da er abstract ute:

109P - Phase I clinical study for validation of fimaporfin-based photochemical internalisation: A novel technology for enhancing cellular immune responses important for therapeutic effect of peptide-and protein-based vaccines

Presentation Number

109P

Lecture Time

12:15 - 12:15

Speakers

  • P. Selbo (Oslo, Norway)

Authors

  • P. Selbo (Oslo, Norway)

  • S. Janetzki (Fort Lee, NJ, United States of America)

  • M. Welters (Leiden, Netherlands)

  • M. Håkerud (Oslo, Norway)

  • A. Nedberg (Oslo, Norway)

  • V. Edwards (Oslo, Norway)

  • H. Olivecrona (Oslo, Norway)

  • S. Van der Burg (Leiden, Netherlands)

  • T. Otterhaug (Oslo, Norway)

  • A. Hogset (Oslo, Norway)

  • Abstract

Background

FimaVacc is a vaccine formulated by the photosensitising compound fimaporfin and a toll-like receptor (TLR) agonist, and is administered intradermally followed by illumination of the vaccination site. In preclinical studies, fimaVacc has been shown to improve MHC class I antigen presentation, resulting in strongly enhanced cytotoxic and helper T-cell responses to various types of peptide and protein vaccines.

Methods

A phase I clinical study with fimaVacc has been performed in healthy volunteers to study the safety and immunogenicity of this novel vaccine. The subjects were vaccinated with HPV16 E7 peptides and Keyhole Limpet Hemocyanin (KLH) protein, serving as model antigens for peptide- and protein-based vaccines. Both antigens were formulated with fimaporfin and the TLR3 agonist poly-ICLC (Hiltonol) and administered in up to three vaccinations. Local and systemic adverse effects were assessed for safety, and cellular and humoral immune responses were analysed by ELISPOT, flow cytometry and ELISA assays to determine the immunogenicity of fimaVacc.

Results

The principle of the fimaVacc technology will be presented, together with preclinical results showing that fimaVacc strongly enhances both cellular and humoral immune responses and improves anti-tumour effects in mouse models. The clinical study showed that intradermal vaccination with fimaVacc was well tolerated, with no systemic side effects and generally only mild local reactions. Elispot analysis showed that fimaVacc can significantly increase the number of healthy donors displaying a T-cell response to HPV peptide vaccination. Furthermore, Elispot and flow cytometry analyses demonstrated an enhancement of both HPV-specific CD4+ and CD8+ T cells upon fimaVacc treatment.

Conclusion

The photochemically based fimaVacc vaccination technology can be applied safely in humans, and enhances T-cell responses to an HPV peptide vaccine over what is achieved in a control group which received antigen + adjuvant without fimaVacc.

Clinical trial identification

NCT02947854.

Legal entity responsible for the study

PCI Biotech AS.

Funding

PCI Biotech AS.

Disclosure

S. Janetzki: Advisory / Consultancy: PCI Biotech AS. V.T. Edwards: Full / Part-time employment: PCI Biotech AS. H. Olivecrona: Leadership role, Shareholder / Stockholder / Stock options, Full / Part-time employment: PCI Biotech AS. S.H. van der Burg: Advisory / Consultancy: PCI Biotech AS. T. Otterhaug: Shareholder / Stockholder / Stock options, Full / Part-time employment: PCI Biotech AS. A. Hogset: Leadership role, Shareholder / Stockholder / Stock options, Full / Part-time employment: PCI Biotech AS. All other authors have declared no conflicts of interest.

39 Likes

Og så tror vi vel at PCIB legger hele posteren på sidene deres neste torsdag.

2 Likes

“together with preclinical results showing that fimaVacc strongly enhances both cellular and humoral immune responses and improves anti-tumour effects in mouse models”

9 Likes

+15 nok for Fimavacc til neste uka, det blir vel bra :wink:

Kan ikke forstaa annet enn at dette vil bli like mye verdt som fimaNac. Ogsaa kan vi legge fimaChem og fimaBacc paa toppen av dette. $$$$$$$$

1 Like

Å ta en opticom er vel ikke akkurat en udelt positiv lignelse? Opp som en løve - ned som en skinnfell - fødsel av et vannskapt tynt (pun intended) avkom? I så fall bør man passe seg GODT for å selge i riktig sekund :wink: ?

2 Likes

Fint funn! Skal vi ta den videre på fundamentaltråden?

1 Like

PW oppfordrer i Radiumpodkast #103 Einarsson til å spekulere i hvilke ikke-onkologiske indikasjoner som kan omfattes av en evt. utvidelse av fimaNAC-samarbeidet med AZ. Han hinter kraftig om at diabetes type 1 kan være en passende indikasjon med et utsagn i stil med; ‘‘Jeg synes Einarsson skal spekulere i hvilke biologiske ‘‘medisiner’’ som kan produseres i kroppen, som er tilgjengelig for lysbehanding’’.

Einarsson følger opp med kvalifisert spekulasjon i Radiumpodkast #104. Han har lest artikler hvor det teoretiske grunnlaget legges for å ved bruk av RNA-terapi omprogrammere alfa-celler i pancreas til å gjøre beta-cellenes jobb; produsere insulin. Dette ville potensielt kunne kurere diabetes type 1, der beta-cellene har gått til grunne som følge av autoimmunitet.

Store deler av pancreas er tilgjengelig med lys med samme prosedyre som fimaCHEM kallet ERCP.

Av Astra Zenecas ønske om å utvide samarbeidet kan vi utlese at leveringen av forholdvis store RNA molekyler med fimaporfin har fungert adekvat (om ikke til og med glimrende). RNA er RNA uansett om man behandler onkologiske sykdommer eller metaboliske sykdommer.

Virkestoffet kan leveres.
Organet er tilgjengelig for lys.
Sykdommen kan potensielt kureres.
Det teoretiske grunnlaget er ettersigende allerede delvis lagt.

Diabetes type 1 utgjør i underkant av 5 % av all diabetes. Sukkersyke er en enorm folkesykdom, så selv om 5 % høres lite ut løper det likevel opp til at 1,5 millioner mennesker har type 1 sukkersyke BARE i USA.

Disse pasienter kan leve lenge med sin sykdom, men skal daglig gjøre flere blodsukkermålinger og insulininjeksjoner. De lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn sammenlikningsbare individer UTEN diabetes type 1. De får med tiden komplikasjoner av sin sukkersyke i form av synsnedsettelse, kardiovaskulære/metaboliske sykdomer, nyrefunksjonsnedsettelse mm.

Dette er snakk om et folkehelseproblem i virkelig stor skala.

Hvis Astra Zeneca ved hjelp av PCIBs fotokjemisk internalisering kan KURERE disse pasienter, så de aldri mer behøver ta insulin, ville det vært en absolutt spektakulær bedrift. Antagelig vil en slik bedrift gå inn i historiebøkene som et av de store medisinske framskritt dette århundre.

Prisen på en slik behandling kan rimeligvis bli summen av insulin kjøpt over en livstid for en diabetes type 1 pasient, pluss et vanskelig anslagbart beløp for redusert mobiditet og økt livskvalitet. Dette er big-league.

Det er fortsatt langt fram, men dette er jo utrolig spennende. Hvis Astra Zeneca finner klare indikasjoner på at dette fungerer blir PCIB kjøpt.

82 Likes

FimaVACC trenger bare et kommersielt stempel (LOI/avtale), så er vi igang der også…

Hold hardt på aksjene…tror eg er et godt råd om dagen :slight_smile:

5 Likes

1.500.000 patienter. Det blir vel bud før vi aner.

6 Likes

Takk @Bra_Britt for veldig informative innlegg. Jeg setter stor pris på dine poster på TI.

4 Likes

For å tydeliggjøre dette:

Akkurat nå løper det små mus med diabetes type 1 rundt i et bur i en av Astras labb i Sverige. Disse mus får insulin hver dag for å overleve. Så fort (og hvis) en av disse mus selv produserer sin insulin i pancreas og kan løpe glad og fornøyd rundt uten injeksjoner, kommer budet på PCIB. Det tror jeg i hvert fall.

Hvor lang tid dette tar, eller om de lykkes, det får vi se :slight_smile:

47 Likes