var da voldsomt… ser startpris på 4.35 nå 
gratulerer!
Kan bli spennende hvis den kommer seg over 4.60 kneipen
1 Like
Takk! hadde inngang på $2,17 så runder såvindt 100% om jeg er heldig! “jeg skulle kjøpt mer mens kursen sank ned mot $1,60”, kunne jeg tenkt, men man kan aldri time sånne bunner når de er drevet av slike nyheter. Man må bare være glad for at man sitter i det med en “Ok-ish” inngang 
Ja hjelpes! Du er jo inne! Be happy kan fort få 200% og hvis 4,6 ryker 
2 Likes
Ja, der fikk du sannelig rett! Håper du agerte på din egen spådom for den endte på 250% ved slutt i dag!
5 Likes
Kreftsyke Nils Petter hadde to år igjen å leve. Så fant han selv en ny medisin
Du kan selv påvirke din kreftbehandling. Her er spørsmålene du bør stille legen din.
Trine Høklie Jonassen
29. august 2018 kl. 21.58
GA SEG IKKE: Joakim Asla Hagabakken ga seg ikke og fant en studie som har gitt pappa Nils Petter Asla en helt ny hverdag med kreften. Foto: privat
GA SEG IKKE: Joakim Asla Hagabakken ga seg ikke og fant en studie som har gitt pappa Nils Petter Asla en helt ny hverdag med kreften. Foto: privatVis mer
- Kvaliteten av standard behandling mot kreft er høy ved alle helseregioner i Norge. Overlevelsen er god. Vi har nasjonale retningslinjer som sikrer kvalitet og likeverdighet for pasientene, sier Sigbjørn Smeland, leder ved Kreftklinikken på OUS, Radiumhospitalet.
Fem års overlevelse av alle kreftformer sett under ett er 72 prosent, viser Kreftregisterets statistikk fra 2016.
LEDER: Sigbjørn Smeland, Kreftklinikken, OUS, Radiumhospitalet.
LEDER: Sigbjørn Smeland, Kreftklinikken, OUS, Radiumhospitalet. Vis mer
Om standard behandlingen ikke fungerer, kan det være aktuelt å søke andre råd. I dag gjøres det flere kliniske studier av ny kreftbehandling i Norge.
- Om standard behandling ikke er effektiv, kan det være aktuelt å undersøke om det finnes relevante kliniske studier en kan søke om å delta i. Legen bør være orientert om hvilke kliniske studier som finnes, også utenfor sitt sykehus. I tillegg har helseministeren i år etablert et ekspertpanel av kreftspesialister fra hele landet som tar imot søknader og kan gi informasjon om aktuell behandling i Norge eller utlandet, sier Smeland.
Oversikten over kliniske studier finnes nå på Helsenorge.no. Ved universitetssykehusene gjøres det flere kliniske studier. Pasienter fra hele landet har lik tilgang til å delta i disse.
Kreftspesialist Arne Berg mener tiden der pasientene sto med lua i hånda og stilltiende aksepterte legenes anbefalinger er forbi.
- Moderne leger bør være innstilt på dialog. Pasienten har muligheten til å påvirke behandlingen til en viss grad. Føler man seg usikker på om man får den beste behandlingen, kan man be om en «second opinion», som er en ny vurdering fra et annet sykehus, sier Berg.
Spørsmål til legen
- Er man usikker på om man får den beste behandlingen, må man spørre; får jeg behandlingen som er den beste for meg?, eller er det en bedre behandling der ute som ikke er tilbudt meg? Hva råder dere meg til å gjøre?, sier Berg.
Onkolog: Kreftspesialist Arne Berg.
Onkolog: Kreftspesialist Arne Berg. Vis mer
Private sykehus kan ofte tilby medikamentell behandling som har fått markedsføringstillatelse, men som ikke er godkjent til bruk i det offentlige.
Månedlig opplever Arne Berg dilemmaer med å ivareta pasientens interesser angående private behandlingsmuligheter som vil være bedre enn den det offentlige kan tilby.
- Det vil alltid være enkelte spesifikke tilfeller, hvor vi har tilgjengelig kreftbehandling som det offentlige har sagt nei til foreløpig, fordi det er for dyrt, eller at det er til behandling hos Beslutningsforum i systemet for nye metoder. Heldigvis blir de fleste medisiner som først blir tilgjengelig på det private markedet, godkjent for bruk i den offentlige helsetjenesten etter en viss tid, sier Berg.
Om en ny behandling mot kreft har vist seg nyttig i kliniske studier, skal metoden vurderes før eventuelt innføres som standard behandling.
- Metodevurderingen tar altfor lang tid i dag. Det er et problem, sier Smeland.
Mens en ny behandling er oppe til vurdering i Systemet for nye metoder skal den som hovedregel ikke brukes innenfor det offentlige. Det er likevel mulig å bruke behandlingen i helt spesielle tilfeller via en unntaksbestemmelse. Det gjøres i ulik grad ved norske sykehus i dag, slik VG har dokumentert gjennom flere artikler i sommer.
- Hvis en metode er til vurdering, kan unntaksbestemmelsen gjelde. Spør legen om hva som er tilgjengelig og aktuelt, råder Smeland.
Behandling i utlandet
- Det vil være enkelte tilfeller der det kan være aktuelt å sende pasienten til utlandet for behandling som ikke er tilgjengelig i Norge. Et eksempel er protonbehandling, som er planlagt etablert i Norge i 2023, sier Smeland.
Klinikklederen ønsker seg et godt nordisk samarbeid, der det er mulig å sende pasienter til for eksempel Stockholm eller København om de tester ut ny, lovende behandling der. I dag gjøres dette i noen grad.
SI DIN MENING: De nasjonale handlingsprogrammene for kreft inneholder anbefalinger om diagnostikk, utredning og behandling. Der det er etablerte, likeverdige behandlingsalternativer, har pasienten rett til å medvirke. Foto: NTB Scanpix.
SI DIN MENING: De nasjonale handlingsprogrammene for kreft inneholder anbefalinger om diagnostikk, utredning og behandling. Der det er etablerte, likeverdige behandlingsalternativer, har pasienten rett til å medvirke. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Alternativ behandling, som healing og homøopatis, ser ikke ut til å bedre kreftoverlevelsen. En studie publisert i Jama tidligere i sommer, viste at kreftpasienter som benyttet alternativ behandling i tillegg til standard behandling, hadde dårligere overlevelse. Noe av årsaken kan være at de som forsøker alternativ behandling, velger bort noe av den standard behandlingen, skriver studieforfatterne.
En tredjedel av pasienter som overlever kreft, har benyttet alternativ behandling, viste en norsk studie fra 2013, skriver Forskning.no.
Ga seg ikke
Kort tid etter at kreftpasient Nils Petter Asla fikk påvist tykktarmskreft i juni 2016, fikk han beskjed om at han bare hadde to år igjen å leve. Legene hadde funnet noen knuter i lungene og deretter fant de også kreft i bukhinnen året etter.
- Å akseptere at jeg hadde så kort tid igjen var tøft, men jeg sluttet å være redd for å dø da jeg aksepterte det. Jeg jobbet mye med meg selv og brukte et par måneder på å komme dit.
Han ble behandlet med cellegift, men ble raskt svært dårlig.
- Jeg kan takke sønnen min Joakim (39) for alt. Han gir seg aldri og aksepterte ikke at det ikke fantes noen enn livsforlengende behandling, sier Asla.
Sønnen hans ga seg ikke, og satt oppe dag og natt og lette etter aktuell forskning sammen med svigerfaren Nils Peter Thoren.
I søken etter informasjon om annen behandling, dukket det etterhvert opp en amerikansk studie som overlege Tormod Guren ved Radiumhospitalet kjente veldig godt. Den var ikke godkjent i Norge på det tidspunktet.
LEVER SOM FØR: Nils Petter Asla fikk vite at han hadde to år igjen å leve. Etter å ha funnet en studie med ny behandling, har kreften hatt markant tilbakegang og han klarer å leve som før. Foto: privat
LEVER SOM FØR: Nils Petter Asla fikk vite at han hadde to år igjen å leve. Etter å ha funnet en studie med ny behandling, har kreften hatt markant tilbakegang og han klarer å leve som før. Foto: privat Vis mer
-
I februar ble den godkjent og jeg og 12 andre fikk være i prøveprosjektet, sier Asla, som nå mottar spesifikk behandling én gang i uken i en klinisk studie som pågår ved Utprøvningsenheten i kreftklinikken på Radiumhospitalet. Etter å ha lagt 24 uker bak seg med behandling er resultatene slående.
-
Så langt viser behandlingen klar bedring. Knutene i lungene er klart redusert, der fins det nesten ikke tegn på kreft.
Også i bukhinnen er det markant bedring.
- Nå kan jeg gå til tannlegen hvis jeg vil, og gjøre helt andre ting enn det jeg kunne da jeg gikk på cellegiften. Jeg føler meg som et nytt menneske og lever med helt andre utsikter. Jeg fungerer som jeg gjorde før, jeg spiller golf og er med på det meste, og prøver å leve som før.
Framtidens kreftbehandling
Persontilpasset kreftbehandling har vært trukket fram som det nye. Men fortsatt gjøres det bare i liten grad i Norge.
- Vi har i dag mulighet til å detaljert kartlegge svulstens genprofil og mutasjoner i arvestoffet hos pasienten. Dette har betydning for hva slags medikamentell behandling pasienten har nytte av, sier Sigbjørn Smeland. Han liker begrepet presisjonsmedisin bedre enn persontilpasset behandling.
Å kartlegge kreftsvulstens gener og genuttrykk kan føre til mer presis behandling, og at man unngår overbehandling.
Utstyret for å få fram en full genprofil av kreften finnes i dag ved flere norske sykehus. Det brukes ikke systematisk.
- I dag er ikke full genetisk kartlegging del av den kliniske oppfølgingen av pasienter. Nytten av dette ville vært veldig begrenset ettersom vi mangler behandlingen som trengs. Samtidig gjøres det ofte undersøkelser på enkeltgener. Genetisk kartlegging vil være veien å gå i utviklingen av persontilpasset medisin, sier Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
Immunterapi er godkjent som behandlingsmetode for flere kreftformer i Norge, blant annet melanom (føflekk), nyre- og lungekreft, forteller Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
Ved kreft er det alltid genmutasjoner. Hvilke mutasjoner som har betydning for sykdommen, er fortsatt ikke helt kartlagt.
-
For pasienter der vi ikke kan tilby annen behandling og kartlegger svulstens genprofil, kan vi tilby behandling som nytter hos mindre enn fem prosent av pasientene, sier Smeland.
-
Ved brystkreft er det vist at genuttrykket kan få betydning for valg av medikamentell behandling, og for å unngå overbehandling. Også ved blodkreft, lymfekreft og lungekreft gjør vi i dag flere separate enkelt-gentester for å identifisere pasientens behov for behandling, legger han til.
Men det gjøres ikke systematisk ved norske sykehus i dag.
- Jeg håper vi kommer i gang med testing av tumorens genuttrykk relativt raskt og sikrer en tilgang som gir lik nasjonal praksis, sier Smeland.
Immunterapi er godkjent som behandlingsmetode for flere kreftformer i Norge, blant annet melanom (føflekk), nyre- og lungekreft, forteller Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.
-
Det skjer veldig mye på dette feltet, og vi regner med å se stor utvikling i åra som kommer, sier han.
-
Immunterapi er det viktigste, nye området for medisinsk utvikling innen kreft. Tradisjonelt har det vært brukt ved avansert sykdom, altså kreft med spredning. Nå har det kommet publikasjoner om at immunterapi hjelper også tidlig i sykdomsforløpet, sier Smeland.
I dag er immunterapi standard behandling ved føflekkreft med spredning. Også ved lunge-, blære og nyrekreft har immunterapi vist effekt. Immunterapi mot tarmkreft er nå til vurdering.
Kreft i Norge
262 000 nordmenn som en eller annen gang i løpet av livet har fått en kreftdiagnose, er fortsatt i live i 2016.
I 2016 ble det registrert 32 827 nye tilfeller av kreft.
54 prosent av tilfellene er blant menn.
Risikoen for å bli rammet av kreft øker med alderen.
36 prosent av alle menn og 30 prosent av alle kvinner blir rammet av kreft innen fylte 75 år.
Man kan anta at rundt 100 000 nordmenn i dag er under kreftbehandling eller oppfølgende behandling, men noen klar oversikt finnes ikke.
21 000 nordmenn er diagnostisert med spredning og er fortsatt i live.
For menn er de vanligste kreftformene:
Prostatakreft
Lungekreft
Tykktarmskreft
Kreft i blære og urinveier
For kvinner er de vanligste kreftformene:
Brystkreft
Tykktarmskreft
Lungekreft
Føflekkreft
Kilde: Kreftregisteret
3 Likes
2 Likes
@larsmkn nå som jeg har gitt deg enn 2,5bagger bioaksje… er det vell på tide at du snart gir meg en? 
Har sett litt på tandem diabetes care… hva tenker du?
Er det noen selskaper der ute som forsker på en kur mot fyllesyke?
Idag tror jeg alle mine penger ville blitt investert der… 
Paracet og alkohol er vel ikke akkurat den perfekte blanding.
Medisinsk Oksygen fungerer fjell!
1 Like
This guy is on point. Vann og oksygen.
Husker ikke når du anbefalte den, men kjøpte min post i februar. Jeg har mange gode tips jeg, men du kan følge meg på shareville om du har Nordnet konto 
akkuratt nå så putter jeg penger i BerGenBio, og har ARQL i kikkerten!
Interesting. Not a great deal of information on the website and the last presentation I could find was from Dec 17. Mcap of 70m NOK though…
Would like to find more info on trials and cash spend etc though. Also to note that MP pension is a large investor.
Det er mye såre følelser rundt å ta opp selskap x er bedre enn selskap y og z, og diskusjoner dertil.
Men tenker der er et tema som kanskje burde frem i dagen på et vis. Mente å skrive dette privat til @Fornybar for å unngå å trø noen på tærne, men går heller for å poste i offentlighet å tåle kritikk/ at personer misliker vurderinger jeg gjør.
Slike sammenligninger har mange nyanser, og således kan bli misvisende, f. eks.
PCIB sitt hopp i desember 2017 kom av to årsaker, ene var at de var lavt priset, andre var at de verifiserte at de hadde kontakt med regulatoriske myndigheter hvor AA var et tema.
Sistnevnte er jeg skeptisk til skapte noen som helst fundamental verdi-endring i selskapet, jeg satt inne for fullt med flere innkjøp fra 18-24 fordi jeg anså de som underpriset den gang da.
Nå ble det repriset ganske heftig. Folk, inkludert megselv var glad i å trekke frem hvordan FimaNac og FimaVacc var priset til 0 den gang da, det er de enda, fordi vi har ikke har noen reel måte å prise de inn på, eller noe realistisk perspektiv over når de skaper verdi.
Registrerer folk skriver som om de er i gang med pivotal fase allerede, hvilket annet selskap har pratet om å være i pivotal fase før de var det? NANO. Og der fikk aksjonærene oppleve at regulatoriske hindrer og søknadsprossesser ikke er automatikk.
PCIB guider til H1 2019 at de er i gang med pivotal fase, noe det er belegg for å ha tillit til.
Så hva har skjedd med NANO i samme periode som PCIB fikk en reprising som i seg selv ikke var basert på det fundamentale, annet enn det som allerede var kjent informasjon:
Der hvor PCIB har hatt en markedsverdi-økning på godt over 100%, har NANO falt med nesten 50%.
Nå har NANO mistet sin CEO i perioden, og markedet ble i forhold til REK, ikke gitt det nødvendige innsyn. Det er forserte hindere, men tillit ser ikke ut til å ha kommet tilbake i betydelig grad.
Folk har i den siste måneden solgt ned i NANO som allerede har falt 50%, for å frigjøre midler til en emisjon i et selskap som har steget over 100%. PCIB kom med informasjon om forsinkelse.
Lurer på om det blir litt som folk som solgte PCIB for rundt 20 nok i 2016, for å kjøpe NANO som var på over 100 i de dager.
At FimaChem har et potensial som kan være rundt Betalutin for 3FL er noe som jeg tror kan være korrekt, men det lenger frem til markedet tidsmessig, samt flere utfordringer i det regulatoriske de kan møte på(inneforstått også lavere LOA). Samt at de, til motsetning fra NANO, er avhengig av partner for kommersialisere sitt produkt.
Tenker to ting for megselv:
Er de store mengdene skriverier om hvor positivt det er for PCIB at de nå har sikkerhet i økonomi noe som lurer folk til å selge lavt NANO for å kjøpe dyrt PCIB?
Lurer jeg megselv med konfirmasjons-bias, eller er det de som gjør det?
Markedsverdi, økonomisk situasjon og cashburn:
PCIB(kalkulerer som om emisjon er gjort siden kursen oppfører seg slik):
1,4mrd,
9,3m/kvartal(de pådro seg økonomisk tap på økonomiske plasseringer som ikke var i bank som antyder at de har over 11m/kvartal),
24m cash - kostnad rundt emisjon(~12,6m(3,5%))+emisjon 360m = 371,4m nok.
NANO
2,7 mrd nok markedsverdi
82,9m nok / (71,4m er hva de gikk ned i netto likvider i Q2, men tror det er greier å forholde seg til ~83m cashburn, resten dreier seg vel om valuta forhold?)
570 m nok cash.
Dersom en har tillit til LOA for PCIB og NANO er meget høy, noe det er årsak til å tenker, representerer skillet i hovedsak distansen til markedet og antallet utfordringer på veien dit.
En differanse som for hver dag som går blir større %-vis, selv om dag-skillet mellom de forholder seg. Når NANO er 1 måned fra markedet er PCIB sannsynelig halvannet år unna enda. Ser ikke bort fra at FimaChem alene på den tid er årsak til en dobling i PCIB, men hva er potensialet til NANO da?
Så er det Photocure, et selskap jeg ikke har tatt meg tid å sette meg inn i, og føler er høyt relevant for utviklingen til NANO siste måneden, aksjonærene liker å hoppe fra biotek til biotek i sektoren.
Noen som kan illustrere en objektiv sammenligning?
9 Likes
Stusser på en ting som du skriver her. Du sier at Pcib er avhengig av partner, men ikke Nano.
Hvordan begrunner du det? Det Per Walday sier er at små biotech selskaper er avhengig av partner for å gå til markedet da dette er for dyrt og krevende for små biotek selskaper. Det samme gjelder fort for Nano også, de må/bør ha en partner for å ta Betalutin til markedet, mener jeg. Det er dyrt, krevende og risikofylt for Nano å skulle prøve å penetrere markedet uten hjelp av en partner.
‘‘At FimaChem har et potensial som kan være rundt Betalutin for 3FL er noe som jeg tror kan være korrekt, men det lenger frem til markedet tidsmessig, samt flere utfordringer i det regulatoriske de kan møte på(inneforstått også lavere LOA). Samt at de, til motsetning fra NANO, er avhengig av partner for kommersialisere sitt produkt.’’
Nå gjør du slik som de fleste andre her inne, du hopper glatt over BGBIO som er det selskapet som har det mest åpenbare kommersielle potensialet av alle tidlig-fase biotek-selskapene i Norge(med mindre man tenker at PCIB skal kunne løse “alle” problemer med sin teknologi).
Jeg har sett at enkelte føler at BGBIO blir for komplisert, men grunnen til at det er et mer komplisert case er jo i såfall det faktum at de kjører så mange samtidige studier.
Om mindre enn to uker så får vi en pekepinn på om bemcentinib har en rolle å spille i lungekreft, en indikasjon som er verd mer en 200mrd alene. Dersom de har en rolle å spille her så er det mer sannsynlig at det blir en stor heller enn en liten rolle.
Just sayin’
2 Likes