Selv om kroppen min skriker av frustrasjon, og hodet mitt er i ferd med å eksplodere av anger (som følge av kursutviklingen) så skal jeg prøve å være litt saklig i mitt innlegg. Dette er å anse som mine personlige tanker så unnskyld på forhånd om enkelte er sterkt uenige. Emisjonen er i og for seg et underordnet tema men jeg er mer bekymret for manglende informasjon og utilstrekkelig kontroll på guidingen.
Hvis vi stikker fingeren i jorda så er altså den finansielle risikoen borte. Vi har spyttet inn 360 millioner kroner, der brorparten av disse blir besørget av trofaste aksjonærer. Resten av kapitalinnsprøytingen kommer fra garantister (en miks av langsiktige aksjonærer og nye aksjonærer / spesial investorer). At finansiell risiko er eliminert er veldig gledelig og gir ledelsen arbeidsro og fokus på forskningen.
Hver dag i senere tid har det imidlertid fristet å sende «kaktuser» til Ronny og Per som følge av kursutviklingen, men hva godt kommer det ut av det? Jeg har heldigvis unngått å gjøre det, men jeg er redd det er mange som lar frustrasjonen ta overhånd og lemper ut all slags oppgulp, spesielt mot “stakkars” Ronny. Mannen som faktisk er den eneste av ledelsen jeg vil gi godkjent pluss i denne prosessen i og med at han faktisk spyttet inn litt penger av egen lomme i denne emisjonen. Det hadde han ikke trengt å gjøre for det var ikke rasjonelt i den forstand at han har billigere opsjoner.
Det ledelsen kanskje bør forstå etter hvert er at vi som investerer penger i selskapet ønsker å være oppdatert om hva som skjer. Og da finner jeg det nærmest urimelig at det nå er 14 måneder siden første pasient i extension studien ble dosert uten noen form for effektavlesnings-resultat. Svak track-record på guiding trenger ikke tilsi at vi til stadighet skal famle rundt i blinde? Jeg er sulteforet på å få vite noe! Det som er konsekvensen av at ledelsen er svake på sin kommunikasjon utad er at vi spekulerer oss i hjel om fremtidige forventete tidspunkt for resultatfremlegging. Og vi bommer også, siden selskapet stadig «overrasker» oss på nedsiden. Ledelsen var ekstremt vage i sin kommunikasjon rundt pasientrekrutteringen på extension studien. Helt til den dagen de med buksene nede måtte erkjenne at de hadde sviktet totalt i denne fasen og knapt nok innrullert noen. Rot med papirer hos et av landene med kliniske sites er for meg en fullstendig meningsløs bortforklaring, all den tid PCIB har et ansvar å følge opp fremdriften i sine prosjekter. Vi aksjonærer satt på dette tidspunktet og avventet sikkerhetsdata men måtte dessverre erkjenne at PCIB sviktet oss. Dette kom som lyn fra klar himmel for oss vanlige dødelige, men ledelsen valgte altså å vente uforsvarlig lenge med å informere. At man tråkker i salaten en gang i blant er OK, men ledelsen i PCIB har «badet» i salaten det siste året, og da tenker jeg hovedsakelig på manglende fremdrift og sviktende informasjonsflyt. 2018 har vært et eneste stort «hvileskjær».
Misnøyen er stor for øyeblikket og ut av det blå dukker den store hvithaien opp, GUEVOURA FUND LIMITED. Et hedgefond som benytter anledningen til å shorte kursen på et gunstig tidspunkt der aksjonærene er i villrede. Mer enn noen gang trengs det påfyll av informasjon om rikets tilstand for å hindre en kollaps. En ydmyk ledelse hadde kanskje forstått behovet for å spille på lag med aksjonærene? Hvorfor skal vi vite så lite? Hvem er tjent med denne «stilleperioden»? Hva skjer bak de lukkede dørene? Ser det ut som om dobbel behandling kan ha noe for seg eller skal man leve med Per Waldays ord om at det er plausibelt å tro det? Klart de vet om det har noe for seg nå! Men når skal vi som faktisk betaler lønna til disse gutta få vite hva de faktisk vet? Når dataene er modne? Det er enkelt å gjemme seg bak en slik kommentar! Men 14 måneder på første pasient burde være tilstrekkelig til å ha 12 måneders effekts-avlesning, og vi trenger i utganspunktet 3 og 6 måneders radiologisk avlesning (såvidt meg bekjent)!
Liker å konkludere med at jeg bare er en blåøyd herremann med sans for økonomi, som kanskje ikke skjønner så mye, men da hadde jeg faktisk satt pris på at selskapet jeg er investert i hjelper meg å se «the great picture». Akkurat nå synes jeg ikke de gjør det, og det er dessverre litt leit for den kortsiktige kursutvikling. Håper slutten av 2018 kan bli positiv, men jeg må dessverre innrømme at den troen jeg har hatt på ledelsen har fått seg ett solid skudd for baugen. Min tillit overfor Per, Ronny og co. er på det laveste nivået den noensinne har vært i den perioden jeg har vært investert i aksjen. Det er ikke nødvendigvis emisjonen som er årsaken til det men det er nok en forløsende faktor (svak guiding, manglende informasjon, etc.) Jeg håper de etterhvert retter opp inntrykket. PCI teknologien har jeg imidlertid fremdeles en vanvittig tro på og finner selskapet grovt underpriset!
Jeg er tungt investert, skal ikke selge noe, og er således posisjonert for å være med på ferden videre uavhengig av hva som skjer på den korte banen.
I Wish I Was As Thin As My Patience
Blir spennende å se hva de kommer med inatt!!!