Når kursen gikk fra 5 til 50 solgte du aksjer i den perioden? Mulig jeg husker feil og da beklager jeg selvfølgelig
Jeg kjøpte hele veien opp, og måtte selge hele veien ned. Giring heter det. Jeg har sittet mer eller mindre all in i PCIB siden jeg kjøpte mine første aksjer 6 sept 2016. Jeg har siden den gang fått med meg hver kvartalspresentasjon, presentasjon, hvert ord du og andre har skrevet på forum, jeg har mao sett lyset hele tiden, og gjort mitt for å spre budskapet. Det som skjer ift kursen, som du tror at jeg eller andre større aksjonærer er med å påvirke, er heller en forsinket, men kraftig reprising på en verdiskapning som er gjort gjennom forskningen til PCIB. Utrolig hva et navn som AstraZeneca gjør for valideringen av teknologien slik Susanne Stuffers mente, og det mener jeg også er en av hovedgrunnene til den mer en velfortjente kursøkningen.
54 Likes
Ok. Da beklager jeg. Jeg likte ditt forrige bidrag her, men jeg vil gjerne ha med plusser og minuser i innleggene. Da øker sannsynligheten for langsiktige aksjonærer og ikke aksjonærer som ryker på stop loss ved minste negative nyhet av pcib selv eller makro. Eller rett og slett at kursen faller noen prosent uten grunn. Fortsett skrivingen!
Jeg er helt sikker på at alle her inne gleder oss veldig til E-mannens referat!
De fleste er inne er nok takknemlige for diverse skribenters eminente innlegg, det være seg @e-mannen eller @Snoeffelen m fl. Men som på alle anonyme fora vil enkelte ha en agenda - den ene eller andre veien. MEN det er forhold som aldri vil kunne bekreftes eller avkreftes, og derav uinteressant å bruke tid på.
Det koker ned til det fundamentale som i tilfellet pcib ser meget solid ut. Inntrykket mitt forsterkes av meget kompetente skribenter på dette forumet. Takk skal dere alle ha! Det er ekstra betryggende å lese CEO i ultimovacs sin “validering” av enkelte skribenters faglige nivå/forståelse samt Radiums meget gode Podcaster.
Det vil alltid være en tøff konkurransesituasjon innen alle segmenter. For min del er det førende at vi som langsiktige aksjonærer sitter med større eller mindre egenandeler i et selskap som kommer til å lykkes og bety mye for svært mange mennesker som vil få lengre liv og det med bedre livskvalitet. God jul!
5 Likes
Når du anklager andre for å komme med positive innlegg for så å selge mener jeg du bør feie for egen dør også.
I chatten skriver du: " Alex
59 mins ago
Når feks sørlendingen tror på avtale for fimanac og az på 50 100 millarder, mens andre tror på 250 millioner hadde det vært greit å få vite hvor landet egentlig ligger. Med einarsson sinmer enn 50 prosent sjangse for avtale gir det enormt utslag i forventet risikojustert verdi
Slike usikkerhetsintervall som er enorme gjør også baissing og haussing lettere og begge er en uting"
Når du sår tvil, vrir og vender på det som skrives får jeg en vond smak i munnen. Det @Sorlendingen skriver er et bud på selskapet kan være i størrelsesorden 50-100mrd, se de tre siste avsnittene her: PCI Biotech - Småprat 2019 (PCIB)
Har du ikke kjøpt alle de aksjene du skulle ønske?
5 Likes
Deilig 
når PCIB aksjonærer begynner.
2 Likes
Helgene er forferdelige lange som PCIB-aksjonær, jeg liker ukedagene. Et lite lys i tunnelen har vært e-mannens lovede sammenfatning av konferansen. Kjør på! 
5 Likes
En annen eminent skribent hadde dette innlegget…
Bra_Britt
PW oppfordrer i Radiumpodkast #103 Einarssontil å spekulere i hvilke ikke-onkologiske indikasjoner som kan omfattes av en evt. utvidelse av fimaNAC-samarbeidet med AZ. Han hinter kraftig om at diabetes type 1 kan være en passende indikasjon med et utsagn i stil med; ‘‘Jeg synes Einarsson skal spekulere i hvilke biologiske ‘‘medisiner’’ som kan produseres i kroppen, som er tilgjengelig for lysbehanding’’.
Einarsson følger opp med kvalifisert spekulasjon i Radiumpodkast #104. Han har lest artikler hvor det teoretiske grunnlaget legges for å ved bruk av RNA-terapi omprogrammere alfa-celler i pancreas til å gjøre beta-cellenes jobb; produsere insulin. Dette ville potensielt kunne kurere diabetes type 1, der beta-cellene har gått til grunne som følge av autoimmunitet.
Store deler av pancreas er tilgjengelig med lys med samme prosedyre som fimaCHEM kallet ERCP.
Av Astra Zenecas ønske om å utvide samarbeidet kan vi utlese at leveringen av forholdvis store RNA molekyler med fimaporfin har fungert adekvat (om ikke til og med glimrende). RNA er RNA uansett om man behandler onkologiske sykdommer eller metaboliske sykdommer.
Virkestoffet kan leveres.
Organet er tilgjengelig for lys.
Sykdommen kan potensielt kureres.
Det teoretiske grunnlaget er ettersigende allerede delvis lagt.
Diabetes type 1 utgjør i underkant av 5 % av all diabetes. Sukkersyke er en enorm folkesykdom, så selv om 5 % høres lite ut løper det likevel opp til at 1,5 millioner mennesker har type 1 sukkersyke BARE i USA.
Disse pasienter kan leve lenge med sin sykdom, men skal daglig gjøre flere blodsukkermålinger og insulininjeksjoner. De lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn sammenlikningsbare individer UTEN diabetes type 1. De får med tiden komplikasjoner av sin sukkersyke i form av synsnedsettelse, kardiovaskulære/metaboliske sykdomer, nyrefunksjonsnedsettelse mm.
Dette er snakk om et folkehelseproblem i virkelig stor skala.
Hvis Astra Zeneca ved hjelp av PCIBs fotokjemisk internalisering kan KURERE disse pasienter, så de aldri mer behøver ta insulin, ville det vært en absolutt spektakulær bedrift. Antagelig vil en slik bedrift gå inn i historiebøkene som et av de store medisinske framskritt dette århundre.
Prisen på en slik behandling kan rimeligvis bli summen av insulin kjøpt over en livstid for en diabetes type 1 pasient, pluss et vanskelig anslagbart beløp for redusert mobiditet og økt livskvalitet. Dette er big-league.
Det er fortsatt langt fram, men dette er jo utrolig spennende. Hvis Astra Zeneca finner klare indikasjoner på at dette fungerer blir PCIB kjøpt.
For å tydeliggjøre dette:
Akkurat nå løper det små mus med diabetes type 1 rundt i et bur i en av Astras labb i Sverige. Disse mus får insulin hver dag for å overleve. Så fort (og hvis) en av disse mus selv produserer sin insulin i pancreas og kan løpe glad og fornøyd rundt uten injeksjoner, kommer budet på PCIB. Det tror jeg i hvert fall.
10 Likes
Bare for å synliggjøre hva dette betyr for den enkelte aksjonærs portefølje:
50 milliarder = 1350kr pr. aksje.
100 milliarder = 2700kr pr. aksje.
5 Likes
Hvis verdien blir 50 mrd (1350kr), når tror dere det kan skje ?
Hva kan verdien være til sommeren med :
- 2-3 Fimavacc avtaler
- Avtale med AstraZeneca i Fimanac
- Avtale med en partner i Asia
Ka dokke trur ?
Eller må vi vente på Realease ?
1 Like
Liker sånne tall @bamse.
240nok per aksje mener jeg er kanskje noe mer fornuftig med din oppsett. Sier ikke at 1350 er urealistisk, men 01.07.2020 er kanskje lettere å forholdet oss til enn 2025?
1 Like
Skjer dette, selv uten å ta avtaleverdier i betraktning, vil vi nok se helt andre kurser enn det vi ser i dag. Vanskelig å vurdere eksakt kurs, men en mcap rundt 10mrd bør minst være innen rekkevidde. Da en kurs på ca 250 kr
6 Likes
Ja, 240 kr er jo også en frisk oppgang.
Jeg bare lurer på hva som skjer etter den andre og 3dje avtalen PCIB hanker inn.
Da begynner markedet å skjønne at noe stort er på gang. De vil spekulere i hvor mange flere avtaler som vil komme og alle vet at plattformen virker. Risiko er forduftet. Det kan ha en utrolig effekt på kursbildet.
Foreløpig er vi bare noen ytterst få som har hørt om PCIB.
Akkurat Bonusfrelst. Du kom meg i forkjøpet 
6 Likes
Eller - full klaff i Ggk - 40 milliard
Gange 10 typer til 
2 Likes
I det siste har det kommet til mange nye aksjonærer, og har også lagt merke til at det er mange nye på PCIB-trådene på Tekinvestor, så derfor har jeg lyst til å belyse en svært viktig komponent som bidrar til at PCIB får en gunstig ROI (retur on investment) som i rene kroner brukt, men også som sammenlignet for eksempel med biologiske legemidler reduserer kompleksiteten, og det har med temaet CMC, Chemistry, Manufacturing and Control å gjøre.
Basically er det en stor fordel å kunne produsere et legemiddel som kan slutt-steriliseres, eller som fagutrykket kaller det; autoklaveres. Skal noe injiseres i mennesker må det være sterilt, og tåler produktet oppvarming i lukket beholder til 120 grader, er mange problems solved. Biologiske legemidler, som legemidler med biologisk opprinnelse kalles er ofte sensitive for oppvarming. De forandrer seg og blir inaktive. Selv enkle proteiner o.l tåler om regel oppvarming dårlig og forandrer egenskaper. Tenk bare på et egg som blir kokt. Et rått egg og et kokt er ikke identisk.
PCIBs Amphinex kan ikke bare sluttsteriliseres, det har også andre gunstige egenskaper som gir lav kost, lav risiko, og krever mye mindre dokumentasjon; kvalifiseringer, valideringer og stabilitetsstudier, enn for eksempel et biologisk legemiddel.
“Excellent stability – stable at room temperature – stable in solution – can be autoclaved”
Sjekk feks side 27 av 47 på investorpresentasjonen:
http://pcibiotech.no/wp-content/uploads/2016/11/PCI-Biotech-Investor-Presentation-Nov-2016.pdf
Kan en produkt autoklaveres (sluttsteriliseres) betyr det at produktet tåler oppvarming til 121 grader) i en dampsterilisator) uten at det forringes. Stabil i løsning er en fordel da man ikke trenger noen devicer til rekonstituering av et frysetørket produkt. Og stabil i rom-temperatur gjør distribusjon og logistikk veldig enkelt.
Mao CMC-kostnadene for Amphinex er lave. CMC-kostnadene er det som det koster for å få produktet frem til sykehuset, dvs frem til legen står med vialen eller sprøyta i hånda. Kostnaden for produksjon og distribusjon og kontrol av legemidlet.
Litt enkelt sagt er produksjon av Amphinex like enkelt som å prodsere Coca cola, man kjøper inn fimaporfin, blander det ut i vann, tilsetter litt enkle excipienter (tilsettingsstoffer) heller på vialer, propper igjen, autoklaverer og voila ferdig til å sende av gårde (i romtemperatur).
Sjekker vi for eksempel side 18 av 26 i 3Q19-rapporten ser vi at CMC kostnadene for PCIB er på ca 6 millioner kroner i året. Det hjelper selvsagt masse på ROI, retur non investment.
Til sammenligning kan man for eksempel bruke NANO for å illustrere at et biologisk legemiddel nødvendigvis må ha et adskillig høyere kostnadsnivå på CMC-siden.
Sjekker man produksjonsflyten for Betalutin er det mange steg og selskaper som er involvert, på side 5 av 13 på NANOs CMC-redegjørelse i forkant av høstens emisjon, ser man at det er mange steg mer komplisert enn PCIBs «cola-produksjon».
Nå oppgir ikke NANO hvor stor andel CMC er av deres totale utviklingskostnader, men det er ingen grunn til å tro at det som skjer på sykehuset (kliniske kostnader) og med deres CROer skal være så veldig mye dyrere per site enn det PCIB har. Tvert om skulle tro at det var nogenlunde likt per site. Mao et kostnadsnivå på ca det dobbelt av PCIB med det dobbelte antall sykehus for rekruttering. Fra guidingen til PCIB og ut fra 3Q19-rapporten ser det ut som at kostnad for kliniske studier ligger på rett over 50 millioner i året. Sånn sett kunne man anta at NANO bruker 100 mill i året på PARADIGME på kliniske studier.
NANO bruker ¾ av sine ressurser på utvikling, dvs ca 300 millNOK i året. Jeg vil anta at den største ressursbruken til NANO er PARADIGME, jeg vil tippe 2/3.
Det betyr at CMC-kostnaden til NANO ligger på 100 mill i året. Jeg kan selvsagt ta feil, men ser man på alle parter som er involvert, nødvendigvis med hoder og utstyr er neppe det stimatet totalt skivebom.
Nå er nok ikke det spesielt dyrt for et legemiddel, i alle fall ikke for et biologisk legemiddel. Men det som er helt sikkert er at på CMC har PCIB lave kostnader, ca 6 millioner NOK per år og det er selvsagt en viktig komponent i ROI, return on investment.
58 Likes
Hvis noen av dere hadde sittet i styret til et BP selskap, og etter flere år forskning så viser det seg at en plattform m navn FimaNac vil løse et leverings problem som ingen andre har klart til nå få en løsning på… Denne Fima Nac vil kunne benyttes på 10 talls/100 talls av sykdommer. Dette vil gi BP enorme inntekter på sikt…
Ville du ha kjøpt dette selskapet for mellom 50 til 100mrd… Ja ville de fleste (alle) ha svart…
Jeg som leder ville også ha tenkt, “dette vil jeg sikre meg”
Da nærmer vi oss heller 100mrd enn 50 mrd!!!
Hold på aksjene sier nå jeg, dette kan komme fort og bli helt vilt å bli med på…
Mvh
10 Likes
Det som hadde vært interessant å vite er om Aztra har andre samarbeid eller jobber internt med leveringsproblemet der man har kommet like langt som man har gjort med pcib?
Hvis pcib er den den de har kommet lengst med og de ikke har andre alternativ på nåværende tidspunkt er det ikke sikkert de tør vente flere år på noe som KANSKJE kan være bedre?
Man ønsker kanskje da å slå til så fort som mulig for å ikke miste momentum, samtidig som man kanskje heller ikke gir opp andre alternativ.
Som flere har vært inne på her er det mye som står på spill, både for pasienter, prestisje og revenue for BP.
5 Likes
Hovedproblemet pr dags dato med CRISPR (medisinsk og ikke politisk) ser ut for å være delivery.
Det hadde jo vært helt bananas vilt dersom PCIB med sin PCI-teknologi hadde blitt dradd inn i dette og fikk ryktet som problemløseren innen delivery for fremtidig anvendelse av CRISPR.
Ikke at PCIB trenger noe slikt da de 3 forretningsområdene selskapet allerede har (CHEM ,VACC og NAc) er nok til å danne 3 selskaper så potensialet er ekstremt allerede.
Men PCIB som CRISPR delivery problemløser klinger jo godt da
6 Likes
Følgende poeng om valg av gallegangsindikasjon for PCI-teknologien synes jeg er viktig å være klar over, for nye forumsbrukere og ferske aksjonærer.
Et av rasjonalene for valg av gallegangsindikasjon er;
“Boosting chemotherapy effect where it is most needed”
fordi;
Tumours tend to block the bile duct
Liver function is often affected
Biliary drainage is key for patient treatment and survival
Mao disse pasientens største utfordring mtp overlevelse er komplikasjoner rundt tett gallegang.
Så til det viktige poenget med akkurat det, og det er at for gallegangsindikasjonen så blir ikke bare god tumor-respons et godt signal på at behandlingen kan virke, men god tumor-respons er også direkte klinisk nytte.
Skulle man feks sammenligne med brystkreft så er det positivt, og et bra signal at kulen i brystet blir mindre, men det er ikke en direkte kliniske nytte slik det er i gallegangen.
Og da er det jo greit å vite at i dose-eskaleringsstudien så krympet man 17 av 19 tumorer, og 12 av 19 tumorer forsvant helt.
Ikke bare imponerende mtp på den direkte kliniske nytte krymping av tumor har for GGK-pasienter, det er ikke mindre imponerende mtp at gallegangskreft er en usedvanlig standhaftig (persistent er vel det engelske ordet de bruker) kreft-type det er vanskelig å få respons på.
Valg av riktig indikasjon på lead product er selvsagt svært viktig, og spør man ledelse og styre om de har valgt riktig indikasjon er jeg 100% sikker på at de svarer ja uten å blunke.
57 Likes