Det har vært mye bra diskusjon rundt pensjon men det mangler endel info, så her kommer en kjempetråd med all info.
Posten er under skriving og blir åpnet for alle når den er klar. Så ikke kommenter noe enda !
Denne posten kommer i hovedsak til å handle om pensjon for oss som jobber i Privat sektor. Hovedgrunnen er at de som jobber i det offentlige har en EKSTREMT god pensjonsordning og dermed ikke har behov for noe ekstra.
Pensjonen kan enkelt deles inn i 3 ( og 4 ) deler.
-
Folketrygden
-
Tjenestepensjon ( det som arbeidsgiveren gir deg)
-
Det du sparer selv.
-
Er det jeg kaller Bonuspensjon, her kommer AFP og alle andre funky greier som ikke gjelder alle.
Folketrygden
Dette er pensjonen vi alle får, uansett hvor mye eller lite vi jobber. Eneste kravet er at vi er medlem av folketrygden ( det blir man automatisk og de fleste er det livet ut.
Desverre er det ikke så rett frem som vi alle håper.
Folketrygden kan deles inn i 3.
- Gammel ordning
- Ny ordning
- Mellomordning.
Gammel ordning gjelder alle født før 1954.
Ny ordning gjelder alle født etter 1962
Mellomordningen gjelder de som er født mellom 1954 og 1962.
For å ta en rask oppsummering for de som ikke gidder lese all teksten som kommer nå så er dette forskjellene på gammel og ny ordning.
De viktigste punktene ved gammelt pensjonssystem:
Du må ha 40 års opptjening for å få full pensjon.
De 20 beste årene teller, i praksis de 20 høyeste pensjonspoengene.
Full opptjening opp til 6 G-snitt (559.686 kroner), inntekt mellom 6 G-snitt og 12 G (1.119.372 kroner) teller bare som en tredjedel.
Pensjonen blir justert for levealder (nedjustert med økt levealder) via såkalte forholdstall.
Fleksibelt pensjonsuttak. Du kan ta ut pensjon fra 62 år, hvis du har høy nok inntekt.
De viktigste punktene ved nytt pensjonssystem:
Alle lønnsinntekter du har mellom 13 og 75 år (alleårsinntekten) teller med i pensjonsopptjeningen.
Opptjeningen er 18,1 prosent av lønnen (eller tilsvarende) legges til din pensjonsbeholdning.
Maksimal lønn som gir opptjening er 7,1 G.
Pensjonsbeholdningen blir oppjustert med lønnsveksten i samfunnet hvert år.
Ved utbetaling blir pensjonsbeholdningen delt på delingstallet for årskullet.
Delingstallet blir justert for økt levealder (økt levealder gir økt delingstall).
Fleksibelt pensjonsuttak. Du kan ta ut pensjon fra 62 år, hvis du har høy nok inntekt.
Hva betyr dette i praksis. Jo vi som er født etter 1962 får VESENTLIG dårligere pensjon.
Så hva er mellomordningen :
Innfasingen begynner for årskullene i 1954 med 10 prosent av pensjonen fra den nye pensjonen. og 90% av den gamle. Så stiger andelen med 10 prosentpoeng hvert år.
For å se hvordan gammel/ny ordning slår ut kan du bruke kalkulatorene under. Fasiten er dog enkel, Staten må kutte pensjonskostnader og det går ut over oss unge.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
NAV har også gode sider for de som vil lese mer ( men det meste er oppsummert over ).
Tjenestepensjon
Tjenestepensjonen er altså den biten bedriften står for. Også her er det gammel og ny ordning, hvor ny ordning desverre er langt dårligere enn gammel. Man kan kort dele det opp i.
- Ytelsespensjon
- Innskudspensjon
- Hybridpensjon
Ytelsespensjon
Ytelsespensjon er det jeg liker å kalle gammle ordning, dette er en ordning som fases ut i stor grad over hele landet og du skal være heldig om du fortsatt er i en bedrift som praktiserer dette.
Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn. Jobber du et sted der det er ytelsespensjon, er det altså den endelige pensjonsytelsen du får som pensjonist som er fast, og ikke det årlige pensjonsinnskuddet som arbeidsgiver betaler.
Pengene er dine, men du får ikke begynne å bruke dem før du er 62 år. Pensjon fra jobben, pluss pensjon fra folketrygden skal tilsammen utgjøre en viss prosentandel av lønnen du har når du slutter. Pensjonsytelsen varierer mellom 50 og 70 prosent av lønn på sluttidspunktet, avhengig av hvor god ordning det er på jobben hos deg.
Som for alle tjenestepensjonsordninger er maksimal lønn som teller med på 12 G (ca. kr 1.124.000,-). Har du ytelsespensjon må du ha minimum 30 år i ordningen og være 67 år for å få fulle ytelser. Har du mindre enn 30 år i ordningen, blir pensjonen avkortet.
Eksempel på ytelsespensjon:
Din arbeidsgiver har ytelsespensjon, og ytelsen er 65 prosent. Summen av din pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben skal da være 65 prosent av den lønnen du har når du slutter. Var lønnen da du sluttet ca. 450.000,- kroner, skal du totalt ha i underkant av 300.000,- kroner fra folketrygden og tjenestepensjon til sammen. Du kan ta ut pensjonen fra du er 62 år, men da blir det årlige pensjonsbeløpet lavere, siden pensjonen skal betales ut over lengere tid.
Ytelsespensjon i privat sektor er vanligvis livsvarig. Det betyr at den betales ut månedlig, resten av livet, fra det tidspunktet du begynner å ta ut pensjon.
Innskudpensjon
Er den nye ordningen, som de fleste dødelige idag må forholde seg til
Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.
Hvor stor prosentandel av lønnen din pensjonsinnskuddet tilsvarer, kommer an på hvor god pensjonsordningen din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:
Minimumssatsene er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.
De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen, så lenge du er ansatt. Din pensjonskonto vil derfor få tilført hele avkastningen (brutto avkastning) fra din valgte spareprofil, så lenge du er ansatt. Du bestemmer selv hvilken spareprofil du vil ha på din innskuddspensjon. Ta kontakt med din arbeidsgivers pensjonsselskap for nærmere råd om valg av spareprofil som passer for deg og din situasjon.
Et par ting som er verdt å merke seg, Når du slutter i et arbeidsforhold så tar du med deg de pengene arbeidsgiver har spart opp. Dette blir til en såkalt fripolise. Denne er din og du kan selv bestemme hvordan den skal investeres. Det er også varslet noen positive endringer i hvordan innskudd skal fungere fremover.
Så hva blir endringene.
- Du eier fripolisen fra første krone ( idag må du har jobbet en plass 12 måneder for å få med deg polisen).
- Du kan selv bestemme hvordan den skal investeres ( idag bestemmes det av arbeidsgiver så lenge du er ansatt).
Hybridpensjon
Det finnes alltid en funky løsning og hybridpensjon er denne løsningen.
Jobber du et sted der arbeidsgiver har en hybridpensjon betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen din inn til din pensjon.
Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst når du er 62 år. Hybridpensjon har elementer i seg fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon – derav navnet hybridpensjon.
Innskuddssatsene varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men må holde seg innenfor følgende rammer:
Minimumssatsene er 2 prosent av lønn opp til 12 G.
De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen. Det er også arbeidsgiveren som bestemmer hvordan avkastningen skal beregnes gjennom valg av type hybridpensjon.
Arbeidsgiver kan velge mellom tre ulike typer hybridpensjon, som gir ulike måter å beregne avkastning. De ulike typene er – hybridpensjon med:
G-regulering, som betyr at pensjonsbeholdningen din stiger i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette reguleres i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet.
0-garanti, som betyr at pensjonsplasseringene dine ikke kan gi tap fra år til år (minste årlige avkastning skal være lik 0%)
Fritt investeringsvalg, som betyr at pensjonen din stiger og synker i takt med utviklingen i de fondene/spareprofilen du har valgt.
Så en oppsummering, ny ordning er igjen vesentlig dårligere enn gammel ordning. De som er taperene er lavtlønte. Typisk vaskedame med 300-350k i lønn og 2% i innskudd. Det blir ikke mye hurra for å si det mildt. Spør deg selv, hvor mye innskudd får du ? ( fasiten står somregel i arbeidskontrakten din eller personalhåndboken. Og dette bringer oss over til det du sparer selv!
Det du sparer selv
Dette er den morsomme delen av pensjonen og gjerne den delen hvor folk har minst peiling og minst fokus.
For privat sparing er det kun en ting som gjelder fremover og det er IPS eller individuell pensjonsparing. Det finnes også sparing i aksjefond og slikt som er branded som pensjonsparing men dette gir ingen fordeler skattemessig.
Denne bolken kommer i hovedsak til å handle om IPS, hvorfor IPS samt noen tips og triks.
Fra 1. November 2017 er den nye IPS ordningen klar, dette er en bra ordning som strengt tatt er nødvendig for oss som er 30-40 og som ønsker å ha en anstendig pensjon. Det har vært endel diskusjon rundt “pensjonshysteriet” og at det ikke er behov for egen sparing, men de som mener dette er ofte 50+, har gammel ordning i folketrygd og ytetelsespensjon. De er sikret, og driter egentlig i oss unge.
Så hva er IPS
Vi har gammel IPS ( den bruker jeg 0 kalorier på).
og Ny IPS den bruker vi alle kaloriene på.
Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017, og du kan starte å spare fra 1. november. Du kan spare så mye du vil, og inntil 40 000 kroner i året.
Innskuddet gir fradrag i alminnelig inntekt (med 24 prosent i 2017), slik at du kan få inntil 9 600 kroner igjen på skatten året etter.
Setter du pengene inn i IPS, må du vente med å ta ut pengene til du er 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
Hver utbetaling etter fylte 62 år skattlegges som alminnelig inntekt (24 prosent i 2017).
Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er heller ingen skatt på avkastningen underveis.
Fordeler og ulemper med IPS
Dette er fordelene ved IPS:
Sparebeløpet trekkes fra slik at du får utsatt skatten. Du får dermed avkastning på penger som ellers skulle ha vært innbetalt i skatt.
Innestående på pensjonskontoen teller ikke med i grunnlaget for formuesskatt.
Skatt på avkastning i oppsparingsperioden utsettes til pengene tas ut.
Ulemper:
Pengene bindes i lang tid.
Kan være et ekstra lag med kostnader (men hos mange tilbydere er ekstrakostnaden null).
Aksjefond i IPS-sparingen mister skjermingsfradraget.
For noen kan det være nødvendig at man ikke får tak i pengene. Hvis pengene lett ville blitt brukt opp i stedet for en nødvendig pensjonssparing, er det egentlig positivt at pengene bindes.
Skattemessige forhold
Du kan trekke fra inntil 40.000 kroner hvert år. Fradragseffekten er på 24 prosent slik at netto må du ut med 30.600 kroner ved maksimalt sparebeløp. Sparingen gir deg ikke en endelig skattelette, men en utsettelse av skatten.
Avkastningen underveis blir ikke beskattet. Det skjer først ved utbetalingen.
Saldoen du har på IPS’en teller ikke med i formuesskattegrunnlaget. Dette gir denne spareformen en relativ konkurransefordel på inntil 0,85 prosent etter skatt. Maksimal formuesskatt er nemlig på 0,85 prosent. Dette teller som 1,12 prosent når vi ser på hva du behøver i avkastning før skatt for å tjene dette.
Lønnsomheten av IPS
Lønnsomheten av IPS har økt mye når skattesatsen på utbetalingen ble satt ned til fradragseffekten. Nå får du 24 prosent effekt (23 prosent i 2018) av fradraget, og 24 prosent skatt på utbetalingen.
Nå vil avkastningen etter skatt tilsvare den avkastningen du får innenfor IPS, fratrukket eventuelle kostnader.
For de som betaler formuesskatt er det en ekstra fordel at midler i IPS ikke teller med i formuesgrunnlaget. En formuesskatt på 0,85 prosent tilsvarer en avkastning før skatt på 1,12 prosent.
Det finnes 2 måter å få ut pengene av IPS før 62 år. Det ene er død, den andre er ufør.
Jeg sakser rett fra lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-10-24-1656
Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at institusjonen straks begynner utbetaling av pensjon. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 6-47-13 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.
Ved død
§ 6-47-14. Ved kundens død
(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død.
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i avtale om individuell sparing til pensjon benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7.
(3) Pensjonskapital som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.
Skattetriks!
Det finnes et par skattetriks. Som er verdt å få med seg.
Si at du idag har noen penger i aksjer eller fond. Du har gevinst på disse fordi de har steget i verdi. For å gjøre regnestykket enkel var orginalt investert beløp 150.000kr og verdien nå er 200.000kr.
For å slippe skatt oppretter du en ASK konto ( aksjesparekonto). Du overfører aksjer og fond hit. Og utløser da ikke gevinst skatt. Så selger du aksjer og fond for 40.000kr og tar disse ut av ASK ( du kan ta ut opptil innskutt beløp/verdi uten skatt.
Disse 40.000kr setter du så inn i IPS. og får skattefordelen der.
Et annet triks. De fleste har nok noen fripoliser liggende. For min del har jeg 2 fripoliser + egen spareavtale. Totalt beløp er et par hundre tusen. For å makse skatte effekten setter jeg bare inn 40.000 av dette på IPS i 2017. Til neste år setter jeg inn ytterligere 40.000 og i 2019 setter jeg inn resten. Maksimal effekt.
IPS SPørsmål : Mange lurer på om Staten plutselig kan endre skattesatsen man har når man får utbetalt IPS, svaret her er Nei. IPS er et produkt, og for at det skal endres må hele produktet endres. Det betyr at det som allerede er spart vil få gammel sats. Det som derimot kan endres er hvor mye fradrag man får når man sparer ( kildeskatt).
Bonuspensjon
Det finnes flere ting som kan gi deg pensjon. AFP er en av disse ordingene. Siden dette ikke gjelder alle linker jeg bare til en side med mye god info.
En viktig ting med AFP er at dette er en ordning som kommer til å bli endret. Ordningen blir idag finansiert ved at arbeidsgiver betaler inn 1,6% av lønnsbudsjett til AFP ordningen ( for bedrifter som er med). Resten av regningen tar staten. Dette er det man kaller en underfinansiert ordning som ikke er bærekraftig på lang sikt. Denne ordningen blir endret ved at arbeidsgiver betaler mer evt at arbeidstaker betaler. Når den blir endret er ikke godt å si men den kommer til å bli endret.
https://www.finansportalen.no/pensjon/om-privat-afp
Det finnes også andre ordninger som kun gjelder noen som Sjømanspensjon
https://www.pts.no/
Har du noen av disse så vet du nok om det selv.
Dersom du har kommet igjennom all teksten tenker du, har jeg fripoliser? Hvor mye pensjon får jeg?
Finnes det noen måte jeg kan beregne dette på. Svaret er ja.
Er den beste siden til dette. Den krever BankID innlogging. Neste tips er også å sammle alle fripoliser hos en aktør. Da betaler du mindre avgift.
Så hvor fucket er vi? under er et eksempel. Hvor dagens lønn er satt til ca 650.000. Med 2 fripoliser, egen spareavtale og AFP. Dette er en “planlagt” pensjon. Spørsmålet er hvordan pensjonen ser ut om det ikke er planlagt.
Å nedbetale lån er også fin pensjonsparing og noe jeg anser som et must, men et nedbetalt hus dekker ikke all morroa til du er 100!.
Håper folk ser infoen som nyttig.
