Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

PCI Biotech - Fundamentale forhold (PCIB)

Folketrygdfondet har jeg sett diskusjoner på tidligere/andre plasser. Det var lite positive tanker å spore med å ha FTF som aksjonær. Kanskje var det pga. oppførselen deres i andre norske Biotech selskaper?

3 Likes

En fersk aksjonærliste for PCIB er tilgjengelig for Insider-medlemmer. Ikke Insider? Les mer og prøv gratis

1 Like

Jeg klarer ikke å finne det nevnte innlegget fra e-mannen nr 1804 selv om jeg forsøkte å isolere søk til kun ham og PCIB. Hvordan finner man fram til det innlegget?

1 Like
10 Likes

Takk for hjelpen! :):grinning:

1 Like

Det begynner å bli en stund siden analysen min ble oppdatert. Det har skjedd mye og det er god grunn til å ta en ny gjennomgang.

Og la det være sagt med en gang (disclaimer!). Jeg er tilnærmet all-in i PCIB og analysen må dermed selvsagt leses med det utgangspunkt. Så dette er altså ikke en oppfordring om å kjøpe eller selge aksjer og all handel skjer på eget ansvar. Synes likevel ikke det at man eier en aksje diskvalifiserer en til å ha meninger om potensial og verdi, snarer tvert imot. Er det noe menigheten i PCIB har, så er det dyp kunnskap om selskapet og dets potensiale.

Innledning

Innledningsvis vil jeg si at PCIBs leveringsteknologi er unik og har bevist at den virker i svært mange settinger. Det var fantastisk å høre Kristian Berg i Radium-podcasten som snakker om at det «virker på alt» de har prøvd det må. Det er på mange måter nok for meg til å være investert. Her finnes det et fantastisk potensiale som er for bra til å ikke på et tidspunkt bli plukket opp av store aktører i bransjen. Dette framtidige potensialet er det imidlertid svært vanskelig å sette en verdi på, så analysen nedenfor tar kun høyde for det som det med rimelighet er mulig å sette en verdi på ut fra det vi vet i dag. Så mulige anvendelser innen fimaBac, framtidige potensiale innen fimaCHEm osv, er ikke med.

FimaChem

FimaChem er PCIBs lead produkt og er dermed grunnmuren i verdien i selskapet. Skal her gå gjennom noen kritiske parametre for verdsettelsen av fimaChem. Sannsynlighet for godkjennelse av produktet (LOA) er en slik kritisk faktor. Det er selvsagt hvor gode data er og hvordan konkurransen er som er avgjør hva slags sannsynlighet man kan sette for at produktet blir godkjent. Når det gjelder hvor gode dataene er, trenger jeg vel neppe gjenta meg selv, men for nye lesere, bla tilbake i fundamentaltråden, der har jeg skrevet flere ganger om temaet og laget Kaplan-Meier plots som viser PCIBs data opp mot standard of care (SoC). SoC er som kjent kombinasjonen av gemcitabin og cisplatin og median overlevelse er 11-12 mnd. Selv om det er få pasienter viser mine estimater at PCIBs behandling gir en signifikant forlengelse av overlevelsen. Selv i den utvidede studien(«extension cohort), som hadde svært syke pasienter med omtrent dobbel tumorstørrelse, viser dataene enn økt overlevelse med fimaChem. Median overlevelse ser i denne kohorten ut til å ende på 15,6 måneder, men selskapet har ikke endelig bekreftet dette. Både i denne kohorten og kohort 4, er det 1 pasient som ennå lever. Langtidsoverleveren fra kohort 4 har nå levd mer enn 3 år, og totalt har 3/6 pasienter i kohort 4 levd mer enn 30 mnd. Til sammenlikning, hvis vi forsøker å lese av grafen fra ABC-02 studiet (som etablerte gem-cis som SoC), ser det ut til at færre enn 5% lever lengre enn 30 mnd med den behandlingen. Alt i alt, virker fimaChem-resultatene svært overbevisende og det er vanskelig å se for seg at de ikke skulle være bedre enn SoC-armen i en interiamavlesning.

Hva så med konkurransen? Til å være en kreftindikasjon er konkurransen overraskende lav. Nucana utgjør kanskje den eneste reelle konkurransen per i dag. Disse offentliggjorde nylig sine planer for en randomisert fase 3 studie med over 800 pasienter. De har også gått ut med en statistisk plan som viser at de tror de finner relativt små forskjeller mellom armene. Dermed har de måttet designe studien med svært mange pasienter for å bevise forskjellen statistisk. Jeg tenker at dette indikerer at Nucana ikke er en spesiell truende konkurrent for PCIB. Produktet Nucana har, Accelarin, er ikke noe annet enn en modifisert variant av gemcitabin. Altså en cellegift som virker systemisk. Slik kan de rent teknologisk ikke konkurrere med PCIB som har behandling som er ment å virke lokalt der kreften sitter.

Hva så med myndighetene? Her tenker jeg at PCIB har et svært godt utgangspunkt ettersom de jobbet mye med å etablere forståelse med myndighetene i 2017 og kom ut med konklusjonen på det 20/12/17. Myndighetene og PCIB kom i samråd fram til at et enkelt, randomisert studie var nok for å få godkjennelse, og attpåtil ble man innvilget interimavlesning med mulighet for aksellerert godkjennelse. Et vesentlig punkt for myndighetene er at det ikke finnes en godkjent behandling per i dag, så de er naturlig svært interessert i å hjelpe denne pasientgruppen i å få bedre alterativer. Så PCIB skulle ha det aller beste utgangspunkt for å komme tilbake til myndighetene når interimavlesningen foreligger, forhåpentlig i 2. kvartal 2022.

Summa summarum ser det definitivt lyst ut med tanke på sannsynlighet for godkjennelse av fimaChem for gallegangskreft. De har svært sterke data, har få konkurrenter, har myndighetene på sin side innen en indikasjon som mangler en godkjent behandling i dag. Jeg mener sannsynligheten for godkjennelse er over 50% og har valgt å sette den til 60% per i dag i EU/USA men noe lavere i Asia.

Hva så med pasientgrunnlaget. Selskapet har kommunisert at de ser for seg 3 000 pasienter som et foreløpig mål. Selskapet har imidlertid kommunisert at det finnes oppside innen distal og metastatisk sykdom, samt i Asia. I det siste har vi fått bekreftet at en del av disse oppsidene kan eller vil slå inn. I RELEASE-studien har PCIB inkludert distal og enkelte metastatiske. I sum bør dette øke pasientgrunnlaget fra de 3 000. Og ved Q3 kom bekreftelsen, det vil bli inkludert sites i Sør-Korea og Taiwan. Nedenfor går gjennom hva jeg anser som en realistisk pasientpopulasjon.

I Usa finnes det god statistikk på antall tilfeller hvert år. Har benyttet denne kilde for å estimere antall pasienter som er aktulle for PCIB. https://seer.cancer.gov/archive/csr/1975_2015/results_merged/sect_01_overview.pdf
I kategorien «other biliary» er galleblære og intrahepatisk gallegangskreft luket ut, så det skulle gi et godt utgangspunkt. Insidensen er oppgitt til 1.9/100 000, eller 6200 pasienter. Vi vet at en del av disse er operable så de må lukes bort. Videre er noen metastatiske og ikke aktuelle. Et konservativt anslag ville være å luke bort halvparten, så vi da sitter igjen med 3100 pasienter som grunnlag i USA.

For Europa er det mer krevende å finne gode tall, så har her valgt å benytte tommelfingerregelen som PCIB selv bruker, at 1/5 av alle cholangiacarcinoma pasienter kan benytte fimaChem. Incidensen varierer mellom land i Europa, men ligger mellom 0.5 og 3.3, så benytter her et snitt på 1.5, extrahepatic som er aktuelle for PCI-behandling skulle da bli 0.3/100 000. Med 741 millioner innbyggere i Europe, ender vi med 2200 pasienter totalt for Europa.

Hva så med Asia. Jeg har i denne omgang kun tenkt å estimere tall for Sør-Korea og Taiwan og lar dermed øvrige land i Asia være en oppside. For Sør-Korea har vi veldig gode tall og jeg har i fundamentaltråden redegjort for at jeg estimerer ca 3000 pasienter for disse landene.

Hva så med oppside for distal, metastatiske og off-label bruk? Ifølge @e-mannen hadde Per Walday uttalt at off-label bruk kan bli betydelig, og i enkelte tilfeller stå for 80% av salgsinntektene. Så det er grunn til å legge inn en oppside her. Jeg har valgt å være konservativ og legge inn en oppside på 40% av det totale pasientgrunnalget ovenfor.

Den totalt målpopulasjonen skulle da bli ca 11600 pasienter. Av disse forventer jeg en «peak» market penetration på hhv 50% i EU/USA og 30% i Asia, mens på off-label bruk beregnes det «peak» market share på 50%. I sum skulle det tilsi at PCIB behandler 5 200 pasienter årlig på «peak».
Se ellers tabellen nedenfor for øvrige faktorer som når «peak» salg nås, salgskostnader/COGS, skatt osv. Til høyre i tabellen estimeres «peak» fri kontantstrøm. Alle disse kontantstrømmene diskonteres med en 10% årlig rente, hvilke gjør at inntekter langt fram i tid teller relativt lite. I sum er fimaChem for gallegangskreft priset til ca 981 millioner USD, eller 240 kr per aksje, eller ca en «halv Algeta» for de som liker å bruke den målestokken. Definitivt konservativt for en behandling som har svært gode muligheter for å bli førstelinjebehandling innen en orphan indikasjon.

FimaVacc

På FimaVacc har vi i 2019 fått presentert svært gode nyheter. I mai kom meldingen om «sucessful clinical translation of fimaVacc». Og på ESMO fikk vi presentert dybderesultatene og det er intet mindre enn imponerende. Jeg henviser her til @Wannatri sin post, som på en utmerket måte gikk gjennom dataene. Oppsummert har FimaVacc har potensiale til å revolusjonere vaksinemarkedet innen både terapeutiske og profylaktiske vaksiner.
Men hva er så teknologien verdt? Jeg har valgt å ta utgangspunkt i at PCIB nå kjører et dobbelløp innen fimaVacc. Dels satser de på å lisensiere ut teknologien til partnere, men de ser også på muligheten for et eget studie. Basert på feedback fra selskapet har jeg grunn til å tro på følgende scenarie;

  1. PCIB ulisensierer fimaVacc til et big pharma selskap som har en vaksine og en check-point inhibitor.
    Og;

  2. Kjører en egen studie på fimaVacc på et tidspunkt hvor de har sikre seg en lisensavtale innen enten fimaNac eller fimaVacc.

Jeg har videre grunn til å tro at en av disse studiene blir på hode/hals-kreft. Dette basert på uttalelser fra flere i eller knyttet til selskapet.

Verdsettelse

Det er krevende å verdsette fimaVacc. Potensialet er selvsagt enormt. Den første avtalen som landes vil validere teknologien (ref AstraZeneca på fimaNac). Inntil at vi får en bekreftelse i form av en avtale i en eller annen form, har jeg valgt å prissette fimaVacc konservativt. Jeg har lagt inn en lisensavtale med totalt 100 millioner USD totalt i upfront og milepæler og gitt dette en 50% sannsynlighet for å inntreffe. Det betyr altså at jeg har satt en 50% sannsynlighet for at fimaVacc er verdiløst.

fimaNac

fimaNac har seilet opp som en virkelig verdidriver for PCIB etter at selskapet meldte om en utvidelse av den eksisterende avtalen med et top 10 big pharma selskap. Inntil da var avtalen med den «ukjente kjempen» noe det var vanskelig å sette verdi på og markedet priset tilsynelatende fimaNac til kr 0. Dette har endret seg etter Q3 og «rightly so». Så hvorfor er ting annerledes nå enn før meldingen? Dette har vært diskutert grundig i forumet, så ser ingen grunn til å gå dypt inn i det, men det kan vel kort oppsummeres i at vi har fått navngitt selskapet, AstraZeneca (AZ), vi har fått vite at de har funnet synergier innen onkologi og AZ ønsker å teste innen andre sykdomsindikasjoner. I sum indikerer dette at PCIB har truffet en nerve hos AZ. Ikke nok med det, PCIB har pondus nok til å diktere at AZ kun får ut året på teste ut teknologien, deretter «må det skje noe», for å bruke Per Waldays ord. Alt i alt, anser jeg det heretter som usannsynlig at det ikke kommer noe ut av dette i form av en kommersiell avtale. Jeg har valgt å sette sannsynligheten for en lisensavtale til 70%. At AZ skulle være interessert i eksklusiv fimaNac avtale, evnt hele PCIB er også mulig, men jeg har valgt å se bort ifra det alternativet her.
Gitt at AZ finner synergier også i de indikasjonene de nå tester innefor er det sannsynlig at avtale vil omfatte mer enn kun 1 indikasjon. Det har vært spekulert at det kan komme noe innenfor diabetes. Jeg har valgt å ta med 2 indikasjoner i den mulige avtalen med AZ, en innen onkologi og en innen diabetes. På verdi av avtalen legger jeg meg på samme modell som innen fimaVacc, en avtaleverdi på 100 millioner USD per indikasjon, fordelt på up front i 2020 (20%) og to milestones (40% hver), i 2021 og 2022. Totalt priser dette AZ-avtalen til drøyt 22 kroner per aksje.
Gitt at det nå er bevist at fimaNac har fanget interessen hos et big pharma selskap som AZ, er det naturlig også å se på de øvrige avtalene PCIB har innen plattformen. 3 av avtalene, med Phio, eTHerna og IMV, setter jeg ingen verdi på per nå, rett og slett fordi dette er med microcap selskaper, som vi neppe kan forvente mye penger fra i overskuelig framtid, uansett hvor godt samarbeidene går faglig sett.

Bavarian Nordic-samarbeidet er spennende, men jeg anser at det ennå vil ta noe tid, før det kan komme avtaler ut av det, så jeg setter heller her noen verdi på det per nå.

BioNtech-samarbeidet derimot er svært spennnende av flere årsaker. Først og fremst har det pågått i over 3 år, og har fra starten av vært på In Vivo, slik at her bør nærme seg noe av interesse. Som vi har sett med AZ, ønsker ikke PCIB at samarbeidene pågår i evigheter uten at det er progresjon.
Dernest er BioNTech en usedvanlig spennende selskap. De er helt i forskningsfronten innen både mRNA og persontilpasset medisin. BioNTech er idag priset til ca 75 milliarder kroner, så de har selv løftekraft i forhold til en avtale med PCIB, men vel så interessert er det faktum at de er knyttet til flere av de største big-pharma selskapene i verden, og potensielt sett kan det være at disse ser på AZ som en konkurrent innen mRNA og at det kan oppsto noe her, sett i lys av at PCIB nå har navngitt AZ. En avtale med BioNtech er ikke veldig sannsynlig på kort sikt, men jeg mener det bør tas med i analysen og har sett en sannsynlighet for en avtale her til 20% med tilsvarende verdier som på AZ-avtalen, med kun på 1 indikasjon. En avtale med BioNTech er da priset til NOK 1,60 per aksje i denne analysen.

Cash og Tax asset

Cash og tax asset er inkludert i analyse med hhv NOK 7,70 og NOK 10,44 per aksje.

Oppsummert

Oppsummert havner vi på en Target market cap på 10,5 mrd og dermed et kursmål på NOK 290,-
Da kursen sto i 25 kr for noen måneder siden virket 290 kr som et fantasitall. Jeg tenker at det er betydelig mer realistisk i dag. Kursen har 3-doblet seg på kort og tid og mange ønsker å sikre gevinst, naturlig nok. Men her er det altså veldig mye oppside og som skrevet innledningsvis, er ikke engang hele potensialet i teknologien tatt med, kun det vi med sikkerhet i dag kan sette en verdi på. Det blir uansett usedvanlig spennende å følge PCIB framover, det er helt sikkert.

Nøkkeltall fra analysen:

120 Likes

Super analyse Investor. Og kledelig forsiktig og konservativt også.
Skulle jeg sett fingeren på noe så er det vel mer sannsynlig på fimaVACC med mange flere mindre avtaler, verdimessig, men konklusjonen på totalverdi bør uansett være den samme.

Det er helt klart at pt så er fimaCHEM klat mest verdifullt, og det selv med dine ganske så konservative input. Ut fra foreløpig resultater synes jeg 40-60% på LOA er lavt. Men greit nok, ingen skal få ta deg på “spekulative input verdier”

Det jeg liker særlig godt er andelen langtidsoverlevere på GGK, typisk immunoterapi-kurve der. Og det er jeg særlig interessant, for man bruker jo kjemoterapi (pluss litt PCI-teknologi da).

22 kroner på fimaNAC kan fort vise seg å være tidenes mest forsiktige verdianslag.

54 Likes

Her har du gjort en kjempejobb Investor, og jeg er helt enig med Snoeffelen, ingen kan ta deg på å putte inn over optimistiske input. Akkurat som jeg tidligere har gjort, holder det å være konservativ for å frem potensialet pdd og i fremtiden.

42 Likes

Fantastisk analyse @Investor :hugs:
Du leverer varene som vanlig på ett så nøyaktig og høyt nivå at jeg begynner å lure på om du har hatt tid i det hele tatt de siste ukene til å bake noen julekaker overhode :sweat_smile:

vi kan bare takke deg for det enorme arbeidet du legger ned i dine analyser og takke for at du deler di med oss.

For meg har dine analyser stor verdi, så tusen millioner takk.
“nå kan du ta juleferie” :santa:

God Jul og Godt PCIB år! :fireworks:

33 Likes

I alle fall milevis bedre (vel begrunnet) en “ekspertene” sine.

Er vel derfor utenlandske investorer også strømmer til PCIB?!?

4 Likes

Fantastisk arbeide.
Burde være å finne i engelsk versjon på PCIB’s hjemmeside (link)
Takker.

3 Likes

PCIB har ALT!

  • Superspennende teknologi som funker
  • Et skribent- og analytikerkorps som blåser meglerhusene av banen
  • Med stor respekt for Stuffers’ opprinnelige analyse - det vi har fått av oppdatering fra @Investor her er et fremragende stykke arbeid!

Alt koker ned til risk/reward. I tilfellet PCIB ser man en nesten unik dominans av enkeltpersoner som har brukt enorme ressurser til å satse store deler av sin formue på en enkelt aksje. I motsetning til de fleste andre biotek-case på OB med betydelig større innslag av institusjonelle investorer.

Det er som kjent betydelig lettere å satse andres penger enn egne penger. PCIB-aksjonærene er noen sta, seige og kunnskapsrike beist med stayerevne👍

37 Likes

Flott analyse, hva med å sende en kopi til Arctic?

3 Likes

Rekker ikke lenger å følge med på alt som blir skrevet i småprattråden, men desto mer interessant å komme inn på denne og lese innlegg som @Investor sitt.

Men i rask scrolling på småprattråden kom jeg over denne til @Durable som jeg syntes var et veldig interessant spørsmål som fort kan bli aktuelt, og som jeg håper ingen allerede har svart på.

Jeg tror det er ganske grei skuring å koble de forskjellige patentene til de forskjellige programmene, og har gjort det under sammen med årstall som patentene aller først har blitt sendt inn. Dette er altså WO patententene, og ikke endelig godkjente patenter i de forskjellige land eller regioner.

2019: FimaNAc: “METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2019145419&_cid=P20-K4D5L6-32545-1

2018: FimaBAC: “COMPOSITION FOR THE TREATMENT OF INTRACELLULAR BACTERIAL INFECTION”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2019092215&_cid=P20-K4D5L6-32545-1

2017: FimaCHEM: “TREATMENT OF CHOLANGIOCARCINOMA WITH TPCS-2A INDUCED PHOTOCHEMICAL INTERNALISATION OF GEMCITABINE”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2018069536&_cid=P20-K4D5NV-32873-2

2016: FimaVACC (kombinasjon med CPI): “METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2016139362&_cid=P20-K4D5ON-32983-4

2015: FimaVACC (virus): “COMPOUND AND METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2016030528&_cid=P20-K4D5PB-33113-5

2015: FimaVACC: “COMPOUND AND METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2016030529&_cid=P20-K4D5PB-33113-5

2014: FimaVACC: “METHOD OF TREATING MELANOMA”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2015154832&_cid=P20-K4D5QN-33367-6

2014: FimaVACC: “IMMUNISATION METHOD BY PHOTOCHEMICAL INTERNALISATION”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2015028575&_cid=P20-K4D5QN-33367-6

2014: FimaVACC (band-aid like device): “ANTIGEN DELIVERY DEVICE AND METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2015028541&_cid=P20-K4D5QN-33367-6

2013: FimaVACC: “METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2014139597&_cid=P20-K4D5SH-33606-7

2013: FimaVACC (og var nok NAc også, men ikke lenger aktuell her): “CONJUGATE OF A PHOTOSENSITISER AND CHITOSAN AND USES THEREOF”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2013189663&_cid=P20-K4D5TG-33769-8

2010: Amphinex, altså alle programmene: “PHOTOSENSITIZING COMPOSITIONS”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2011018635&_cid=P20-K4D5U7-33904-10

2010: FimaCHEM: “PHOTOCHEMICAL INTERNALIZATION METHOD”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2011018636&_cid=P20-K4D5U7-33904-10

2009: Tyrosine kinase inhibitor - FimaVACC?: “PHOTOCHEMICAL INTERNALISATION OF KINASE INHIBITORS”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2010001102&_cid=P20-K4D5U7-33904-10

2009: FimaNAc: “METHOD FOR INTRODUCING SIRNA INTO CELLS BY PHOTOCHEMICAL INTERNALISATION”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2008007073&_cid=P20-K4D5W9-34197-11

2002: Amphinex, altså alle programmene: “COMPOUND”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2003020309&_cid=P20-K4D5XN-34372-14

2002: Spesifisert bruk av PCI, altså alle programmene: PHOTOCHEMICAL INTERNALIZATION FOR DELIVERY OF MOLECULES INTO THE CYTOSOL
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2002044396&_cid=P20-K4D5XN-34372-14

2001: Bruk av virus som vektor? ikke lenger aktuell?: “PHOTOCHEMICAL INTERNALIZATION FOR VIRUS-MEDIATED MOLECULE DELIVERY INTO THE CYOSOL”
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2002044395&_cid=P20-K4D5YW-34575-15

33 Likes

https://patents.justia.com/assignee/pci-biotech-as

Mye info dersom en klikker seg inn på headingen på hver patent.

5 Likes

Dette er de amerikanske patentsøknadene, og det er faktisk mindre info tilgjengelig (ingen grafikk) enn om man trykker på “description” på WIPO sine sider.

6 Likes

For en jobb du har gjort her, @Investor. Ryddig og oversiktlig framstilling - og ikke minst; marginene er på vår side.

Likevel har jeg noen spredte kommentarer som mer må forstås som nyansering og innspill til videre drøfting.

fimaCHEM:
Mitt skjønn tilsier at vi nå må kunne anslå sannsynligheten for at PCIB når markedet med sin behandlingsløsning til å ligge rundt 90 %. Generisk “ryker” 10-15 % av produktkandidater i stadiet mellom fullført klinisk utprøving og markedsføringstillatelse. I hovedsak skyldes det at man ikke passerer siste review av “safety and toxicity”. Det kan jeg vanskelig se vil kunne ramme PCIBs behandlingsløsning ettersom man så langt i studien har sett 0 (null) “dose limiting toxicity”.

At sannsynligheten for at behandlingsløsningen vil oppnå merkedsadgang i aktuelle land i Østen skulle være lavere enn i EØS og USA,tviler jeg på. Ut fra helse- og nasjonaløkonomiske hensyn, kunne man like gjerne argumentere for at den vil være høyere i disse landene. Koreanere, kinesere og japanere er neppe mindre pragmatiske enn oss i Vesten - særlig i forbindelse med et helseproblem som rammer disse landenes befolkning langt hardere enn hos oss.

Etter mine begreper er PCIBs behandlingsløsning godt egna for prisdifferensiering - både ut fra kravene til klinisk administrasjon og minimal risiko for “helseturisme”. Allment koster legemidler (og fulle behandlingsløp) det doble i USA enn hva de gjennomgående gjør i Europa - og mellom europeiske land er det ofte betydelige prisforskjeller. Da skulle man tro at mulighetene for prisdifferensiering er store også mellom de ulike landene i Østen (apropos Thailand).

fimaVACC:
Enig i at det her er svært vanskelig å anslå noe som helst. Mange av aktørene innenfor peptidbaserte, terapeutiske kreftvaksiner ser ut til å finnes utenfor topp10 og -20. Desto vanskeligere. Derfor skulle man tro at det her er et potensial for et betydelig antall utlisensieringer over tid uten at hver av dem nødvendigvis vil være så omfattende.

fimNAc:
Det er her AstraZeneca har sin hovedinteresse for PCIB - ja, kanskje den eneste. Sjøl om PCIBs gjeldende strategi sier “on a non- or semi-exclusive basis”, er jeg ganske overbevist om at AstraZeneca her vil ha alt, altså full eksklusivitet for alle formål hvor PCI-teknologien kan få deres egne legemidler til å virke optimalt - elĺer i det hele tatt.

PCIB vil nok i utgangspunktet ikke fravike sin strategi, men det kan holde hardt om AstraZeneca virkelig blar opp.

Så er det rimelig å anta at for de nye prosjektene - altså utenfor onkologifeltet - så vil det ved utgangen av året gjenstå mye preklinisk arbeid (med mindre de allerede lenge har drevet med ting “på bakrommet”). En lisensavtale vil derfor måtte utformes slik at PCIB får sin “fair share” av framtidige produktsatsinger hos AstraZeneca.

31 Likes

Jeg skrev en post som så vidt nevnte det for en stund siden, men det ble ikke diskutert noe videre.

Moderna og AstraZeneca har altså en mRNA kandidat som de har kalt AZD8601, som skal stimulere ‘Vascular endothelial growth factor A’, som fører til “enhanced collateral blood vessel formation” og forbedret blodgjennomstrømming. Denne kandidaten har de tidlige kliniske studier i infarkt og diabetes type 2 (som risikerer å få redusert blodgennomstrømming i bein og armer med påfølgende komplikasjoner).

I mRNA patentet til PCIB kan man lese:

“the mRNA may be used for regenerative purposes, e.g. to induce the local production of proteins that will help remodeling the target tissue in a desired way. Thus, for example, mRNA that encode factors that will promote proper healing in a wound (e.g. growth factors), or factors that will induce the formation of new blood vessels in ischemic tissues such as in the heart after an infarction, may be used.”

Så da har man tre ting:

  • En bemerkelsesverdig overlapp mellom AZ sin første klinisk utprøvde mRNA-kandidat og en av Høgsets foreslåtte applikasjoner i patentet
  • Moderna som involvert, som PW nå nylig nevnte mistenkelig mange ganger
  • “en produskjonsplass for et biologisk legemiddel inne i kroppen”

Og i og med at dette er noe som Moderna og AZ har jobbet med en god stund, så kan man kanskje faktisk få meningsfulle data fra museforsøk på seks uker. Det blir vel å gjøre denne om igjen, bare med PCI i tillegg: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30504800

31 Likes

Det er ikke så ille å hele hjerte etter et infarkt heller.

3 Likes

Nei, om det er dette og ikke diabetes type 1, så tror jeg ikke vi som aksjonærer trenger å gråte. Selv om det selvfølgelig hadde vært hyggeligere å hjelpe barn med insulinspøyter enn fete gamle menn.

Edit, til Erna og himle med øynene-emojien: dette var ment litt ‘tongue in cheek’ altså.

4 Likes